The Craft (1996)

If God and the Devil were playing football, Manon would be the stadium that they played on.

The Craft viser oss hva som var galt med 90-tallet. Unge forstyrrede mennesker utforsker svartekunst, og underveis blir de til hekser. Ikke er de vakre, de tror de er veldig kule med dårlig klessmak, og de har store psykiske problemer.

Handlingen er elendig, det samme er rolletolkningene. 90-tallet ga oss den talentløse Neve Campbell. Jeg blir kvalm av å se på henne i ett eneste sekund, hun er en helt talentløs skuespiller. Noe av det dummeste jeg har sett er når hun har blitt kvitt huden som er brannskadet, og hun oser selvtillit når hun går inn i klasserommet. Det kvalme smilet og fnisingen er halve registeret til denne hurpa. Det andre utrykket hun har er når hun er engstelig. Mer har hun ikke å tilby som skuespiller.

Robin Tunney ser ut som en kanin med sin lille munn. Kanskje Carl I. Hagen har vært på ferde? Også hun er en elendig skuespiller som ikke kan spille på et vakkert ytre. Pen er hun ikke, og som skuespiller er hun helt tom. Jeg takler heller ikke knestrømper, så verre blir det ikke. Knestrømper er noe av det styggeste som finnes ved siden av slips. Æsj!

Til sist har vi trollet Fairuza Balk, som får kameraten min til å krympe hardt. Det verste er at hun er lederen i gjengen og får mye veldig skjermtid. Stor munn, mye tannkjøtt og mange tenner på et kritthvit ansikt er ikke et vakkert syn! Eneste som ser normal ut er Rachel True, men hun er heller ikke mye til skuespiller. Hun er anonym og usikker.

Unge forstyrrede jenter vil nok finne mening i The Craft. Hekser har aldri vært så lite kule og usexy som de man finner i The Craft. Null spenning, overspilling og null innhold er alt The Craft har å tilby. En film for emoer, men selv ikke de kan ha så dårlig filmsmak. Eller?