Fordommer.
Oasis er en trist film, men samtidig er det livsglede her når en lettere tilbakestående mann treffer en kvinne som er sterkt handikappet. Mannen forsøker først å voldta henne, dum som han er, men heldigvis blir det et mislykket forsøk. Han får på en måte en ny sjanse når hun ringer ham opp, og underveis får de følelser for hverandre. Samfunnet ser på dem som store tapere som er uønsket. Det er flere scener her som er diskriminerende, og jeg føler nok en gang avsky for menneskeheten.
Blikk, håning og mennesker som er trangsynte. Denne kvinnen har også sine behov. Dette temaet tar regissør Chang-dong Lee opp på en perfekt måte. Kommunikasjon og misforståelser er et viktig og sentralt poeng i Oasis. Jeg har sett to andre filmer regissert av Chang-dong Lee, Peppermint Candy og Secret Sunshine. Ingen av dem imponerte så mye som Oasis, men jeg har på følelsen at Peppermint Candy kanskje vil imponere meg mer etter et gjensyn. Secret Sunshine er det verre med.
Etter Kang-ho Song er Kyung-gu Sol sørkoreas nest beste mannlige skuespiller. Jeg tror ikke folk i Vesten vet hvor god denne skuespilleren er. Han er ekspert i å spille rollefigurer som er usympatiske drittsekker. Mannen er bare helt fantastisk. I Oasis leverer han nok en sterk rolletolkning, men det er en kvinne ved navn So-ri Moon som stjeler showet. Det er vondt å se på hennes rolletolking, hun er helt utrolig som en sterkt handikappet kvinne som endelig opplever noe godt i livet. Broren hennes ser ut som en respektabel mann, men skal man definere taper havner broren og hans ektefelle i denne kategorien. De stjeler leiligheten til den handikappede kvinnen som må bo i et rottereir. Når det kommer folk som skal kontrollere at kvinnen bor i leiligheten, henter broren henne og plasserer henne på et rom i leiligheten som handikappede skal bo i. Etter inspeksjonen er over kjører han henne tilbake til rottereiret. Det er mange tapere i samfunnet, de vet det bare ikke selv med sin kvalmende og umoralske levemåte.
Oasis er en film jeg aldri kommer til å se igjen. Det var en hard, men samtidig en viktig filmopplevelse om to forskjellige personer som møtes, og som klarer å skape noe magisk i en ellers så trist hverdag.
