Tannlegen fra helvete.
Da er Takeshi Kitano tilbake i sitt rette element. Outrage er en rå og brutal film der man heldigvis slipper kjærlighet og kvinner. Kvinnene brukes bare til en ting, og mennene er primitive aper som kun kan håndtere konflikter med vold.
Outrage er en voldelig film som føltes ut som en slags slasherfilm. Tunger bites over, og en tapetkniv prøver å skjære gjennom bein. Det er en del oppfinnsomme drap i Outrage man ikke forbinder med en gangsterfilm. Det blir til tider merkelig å se Takeshi Kitano ta deler fra en slasherfilm og mikser det sammen med gangstersjangeren.
Jeg må si jeg ble skuffet over Outrage. 2010 har vært et dårlig filmår for Asia. Outrage var en av filmene jeg selvsagt så mest frem til, men det klarte ikke å leve opp til forventningene. Historien er syltynn, det skjer hele tiden noe, men jeg klarte ikke å engasjere meg i disse rollefigurene som alle er drittsekker. Absolutt alle i filmen er drittsekker, de dreper, torturerer og lurer hverandre. Da er det vanskelig å knytte bånd til rollefigurene, det er også for mange av dem.
Høyt tempo er et ord jeg ikke forbinder med Takeshi Kitano. I Outrage overgår han seg selv med et høyt tempo som ødelegger rytmen til filmen. Jeg fant rett og slett ikke rytmen i denne filmen, noen scener er veldig korte, andre lange, men de bringer totalt sett lite til filmen. Det føltes ut som om Takeshi Kitano ikke helt visste hvordan han skulle finne den riktige rytmen. Han glemte å telle.
Liker du mye vold uten særlig innhold, er Outrage en film det er verdt å se. Men bryr du deg om en historie med interessante og dype rollefigurer er dette feil film.
