Pan’s Labyrinth (2006)

My mother told me to be wary of Fauns.

Pan’s Labyrinth var en av 2006 største og mest kritikerroste filmer. Regissør Guillermo del Toro har ikke regissert mange filmer, men han har gjort det bra med de filmene han har regissert. Filmer som Mimic, Blade 2, Hellboy og The Devil’s Backbone. Når man ser på disse filmene, er det ikke noe spesielt over disse med unntak av The Devil’s Backbone. The Devil’s Backbone er en kjempebra film, men som jeg tror mange har gått glipp av.

Når jeg først satt meg ned med Pan’s Labyrinth, forventet jeg å komme i en fantastisk eventyrverden med merkelige skapninger. Pan’s Labyrinth skulle være en eventyrfilm for voksne. Der ble jeg skuffet, for det var ikke mye man så til disse fantastiske skapningene. Det var veldig lite, og det var synd i mine øyne, for Guillermo del Toro har skapt noen fantastiske skapninger i Pan’s Labyrinth.

Skal man se en film som leverer det jeg forventet at Pan’s Labyrinth skulle levere, anbefaler jeg The Cell med Jennifer Lopez. Jeg forventet meg nok litt for mye av Pan’s Labyrinth når det gjelder eventyrdelen. 20-25% av filmen handler om disse skapningene, og resten handler om Captain Vidals kamp mot motstandsbevegelsen. Akkurat denne delen tok meg tilbake til Guillermo del Toros The Devil’s Backbone. Nå er det en noen år siden jeg så The Devil’s Backbone, men selve historien og oppbyggingen føltes veldig likt ut i perioder.

Pan’s Labyrinth er veldig bra gjennomført, men jeg mener Guillermo del Toro skulle ha snudd opp ned på fordelingen av historiene, og konsentrert seg om den lille jenta og disse fantastiske skapningene.

Pan’s Labyrinth er spennende hele veien, og det er takket være disse skapningene og Sergi Lopez som spiller Capitán Vidal. Han er storslagen som den gale Capitan Vidal. Skremmende mann. Når han trykker inn nesa på en stakkars jeger med en vinflaske, så tar denne scenen meg tilbake til Irreversible der en mann bruker et brannslukningsapparat og slår inn trynet på offeret. Denne scenen var overraskende rå, og dette forventet jeg ikke i Pan’s Labyrinth. For rollefiguren Capitan Vidal, satt den scenen virkelig en standard for Capitan Vidal. Capitan Vidal er ikke en mann en spøker med. Hver gang Capitan Vidal og Ofelia har en scene i sammen, frykter man for sikkerheten til Ofelia.

Slutten er noe jeg satt pris på. Jeg var redd for at Guillermo del Toro skulle følge den vanlige Hollywood oppskriften. Det virket slik når Pan’s Labyrinth startet, men heldigvis tok jeg feil. Soundtracket til Pan’s Labyrinth er veldig bra, og kjenningsmelodien til filmen er gripende på slutten.

Til tider føltes det som om Guillermo del Toro resirkulerte gammelt materiale som han brukte i The Devil’s Backbone. Jeg har lest litt på nettet, og Guillermo del Toro sier at dette er en trilogiserie. Det kan bekreftes hvis man ser på IMDB, og hans kommende film 3993. 3993 tar oss igjen tilbake til borgerkrigen i Spania. Likhetene er store der vi følger unge mennesker som opplever tøffe ting i hverdagen.

Uansett er både Pan’s Labyrint og The Devil’s Backbone kvalitetsfilmer, men The Devil’s Backbone er en litt bedre film i min bok.