En brutal pengeinnkrever får en dag besøk av sin mor han aldri har møtt. Men er hun virkelig hans mor?
Dette er nok en mørk og depressiv film fra Ki-duk Kim. Her følger man en iskald pengeinnkrever som går litt langt når klientene ikke kan betjene lånet sitt. Da skader han dem slik at forsikringen dekker det de skylder.
Det er vel ikke så mye mystikk i Pieta. Den første scenen i filmen forteller det meste om mystikken rundt moren som dukker opp på døren til pengeinnkreveren.
Det Pieta klarer fint er å få seerne til å hate pengeinnkreveren. Han er en jævel, for å si det mildt. Man ønsker at denne djevelen vil lide resten av sitt liv.
Som vanlig får man litt symbolikk i filmen når Ki-duk Kim lager film. Men dette er ikke en særlig tung film, så det er lett å følge med. Filmen er heller ikke grafisk, men det er uansett litt ubehagelig når pengeinnkreveren skader folk.
Det er aldri direkte underholdende å se en Ki-duk Kim-film. Pieta er ikke en underholdende film, man føler at man dør litt underveis, sjelen råtner litt etter litt. Det er vel poenget, men at dette er en film for alle er å strekke strikken for langt.
