Sydney Briar is alive.
Pontypool er først og fremst en film som har mye til felles med The Signal, og som kombinerer elementer fra andre filmer som f.eks. [Rec] og andre type filmer som isolerer de sentrale rollefigurene fra omverdenen. Der The Signal feiler, lykkes Pontypool mye bedre men en god og isolert atmosfære der man føler seg isolert fra omverdenen. Atmosfæren blir skapt av dialogen og reportasjer, og at man aldri ser hva som skjer utenfor bygningen. Pontypool viser at man behøver ikke masse penger for å lage en spennende film.
De tre sentrale skuespillerne gjør en god jobb, spesielt Stephen McHattie er den som bærer filmen på sine skuldre. En flott rolletolkning der han lever seg inn i rollen som en radiovert som er høy på pæra den første halvdelen av filmen, før han blir redd og usikker.
Dessverre klarer ikke Pontypool å holde helt inn til mål. Den stopper opp like før slutt, og den ekle atmosfæren forsvinner. Men jeg satt igjen med et godt inntrykk når filmen var ferdig. Jeg elsker denne type filmer der vi finner en liten gruppe mennesker i isolasjon som ikke helt vet hva som foregår utenfor dørene. Blir nesten alltid en fin atmosfære ut av det.
Pontypool er en frisk film som byr på noe nytt i en utvannet sjanger.
Denne har jeg lyst til å se.
Ryktene skal ha det til at dette vil bli en trilogi, håper det stemmer.