Jakten på å finne ut hvem Friend er fortsetter.
En ting er sikkert etter å ha sett de to første filmene, og det er at historien man finner i 20th Century Boys er en av de beste historiene jeg har sett i en film. Jeg satt hele tiden å tenkte på at hvis Hollywood hadde laget denne trilogien med en dyktig regissør og et anselig budsjett, hadde denne trilogien blitt en kultklassiker. Historien er pokker meg så bra og spennende!
Som i den første filmen oppnår 20th Century Boys: Chapter Two – The Last Hope klimaks ikke kun en gang, men flere ganger. Det er noen intense nervepirrende scener her som fikk meg til å glemme å puste. Dessverre er den første halvdelen litt slapp og forvirrende. Nå er det rundt ett år siden jeg så den første filmen, og det tok tid før de fleste karakterene kom på plass. På slutten var det noen jeg ikke husket som jeg mener hadde viktige roller i den første filmen, og det irriterte litt. Hadde vært fint hvis 20th Century Boys: Chapter Two – The Last Hope hadde brukt noen minutter på å fortelle litt om hva som skjedde i den første filmen.
Grunnen til at 20th Century Boys: Chapter Two – The Last Hope ikke er like god som den første filmen er at den første filmen i en trilogi er den filmen man pleier å knytte sterkest bånd til. Det har noe med at man blir kjent, og i mange tilfeller glad i rollefigurene. I den første filmen er det vennskap, barndom og en spenning som er til å ta og føle på. Spenning er det også her, spesielt drømmescenen i klasserommet er noe av det beste og mest nervepirrende jeg har sett og opplevd på film. Men jeg savnet rollefigurene fra den første filmen. En del av dem er her også, bare i eldre utgaver, det ble ikke helt det samme. Men sånn er historien i 20th Century Boys. Hovedhistorien handler om Friend og Kanna, det er der fokuset ligger.
Noe som ødelegger mye er at noen av skuespillerne ikke er gode nok. I mange tilfeller blir det for teatralsk over fremførelsen av dialog og kroppsspråk. Igjen satt jeg å tenkte på bedre rutinerte skuespillere fra andre land, for det er ingen hemmelighet at som filmland er Japan best i drama og komediefilmer. Det blir altfor mye overspilling i mange av de mer seriøse filmene som satser på spenning og klimaks, det er sikkert og visst.
Jeg gleder meg veldig til den siste filmen, for selv om utførelsen ikke står helt i stil med den gode historien, er det den gode historien som redder denne serien. En fantastisk spennende historie jeg sjelden har opplevd. Synes at 20th Century Boys fortjener en animeserie, kildematerialet er gull verdt.
