Når samvittigheten begynner å banke på døren.
På papiret virket Promised Land som en interessant film med et stort selskap som er ute etter gass og som vil lease eiendommene til folk. Det sier seg selv at protagonisten vil underveis sette spørsmålstegn ved det han gjør og selskapet han jobber for.
Midtveis følte jeg at filmen ikke hadde så mye spennende å si. Oppbyggingen er grei, noen tilsynelatende interessante karakterer blir introdusert og så like fort glemt.
Det skjer heller ikke så mye spennende her. Promised Land har litt hjertevarme, men når miljøaktivisten dukker opp og sannheten blir fortalt mot slutten av filmen, da skjønte jeg at jeg så en middelmådig film med hule karakterer og en kjedelig Matt Damon i hovedrollen som representerer den store, stygge ulven. Og hva var poenget med å ha med Frances McDorman? Hun får ikke noe å gjøre i filmen. Skulle det liksom være veldig sjarmerende når hun synger surt?
Promised Land er en ganske tom og kjedelig film. Dette er en av de svakeste filmene jeg har sett av Gus Van Sant. Filmen ønsker å si noe, men budskapet kommer jo nesten ikke ut, og det jeg trodde skulle være en mer subtil film viser seg å trykke budskapet i trynet på seerne.
