En politimann må undersøke en rekke merkelige drapssaker. Men han bærer selv på en hemmelighet.
Regissør Kiyoshi Kurosawa har ikke hatt det lett i de siste årene. Fra å være en av de mest spennende regissørene innen thriller og grøsserfilmer, har mannen stagnert de siste årene. Mannens beste filmer er Kairo (også kjent som Pulse) og Cure, som er en skikkelig god film. Selv liker jeg best Kairo.
Retribution er mer en thriller enn en grøsser, og glimtvis ser vi genialiteten til Kiyoshi Kurosawa. Mannen er en mester i å bygge opp stemningsfulle scener med lysbruk og farger. Han bruker ikke billige skremmselsmetoder i filmene sine som jeg har sett, og det er få som kan gjøre dette like godt som Kiyoshi Kurosawa gjør når de intense, men likefullt vakre scenene går rett i trynet på deg. Kvinnen i rødt sier sitt, og det er en scene som er nesten tatt ut fra Kairo. Herlig!
Men som i de fleste filmene til Kiyoshi Kurosawa forhaster mannen seg aldri, og det går tregt unna til tider. Litt for tregt, og det hele blir for grått og trist i perioder. Som seer så ble jeg ikke engasjert nok i denne filmen. Man må også bruke hodet når det gjelder slutten, og det er en ting jeg ikke helt skjønte med kvinnen i rødt.
Retribution er ikke den beste filmen til Kiyoshi Kurosawa, men filmen har noen utrolige scener i beste Kiyoshi Kurosawa-stil som bare han kan. Jeg skjønte raskt at en av de sentrale karakterene var det noe spesielt med. Jeg syntes ting ble forklart litt for dårlig på slutten, men det var kanskje at hjernen min tok en liten pause når avsløringene kom.
