Musikk og kjærlighet.
Bilde: 2.35:1
Lyd: Dolby Digital 5.1
En ung tenåringsgutt i Dublin blir forelsket i en jente som er litt mystisk. Han danner et band som han håper vil imponere jenta.
Sing Street er regissert av John Carney, mannen bak filmer som Once og Begin Again.
Dette er selvfølgelig en film som fokuserer på musikk siden det er John Carney som står bak filmen. Nå er handlingen lagt til åttitallet og Dublin, vi følger en tenåringsgutt som blir forelsket i en jente han ikke kjenner. Han forsøker å vinne hennes hjerte, og den beste måten er å danne et band og skrive originale låter.
Sing Street er som forventet varm og hyggelig, det er en film som aldri har noe vondt i seg med unntak av den strenge rektoren på skolen. Det er også en bølle her, men underveis blir også han forvandlet litt når protagonisten begynner å få selvtillit.
Når det gjelder kjærlighetshistorien er den veldig lett og enkel. Her finner man ikke mye dybde, jeg følte aldri ekte kjemi mellom karakterene. Det er bare at protagonisten blir forelsket i en jente som har sine drømmer, og han er egentlig ikke inkludert i hennes fremtidsplaner. Da må han markere seg på en sterkere måte, og det er gjennom musikken.
Når det gjelder musikken kan jeg ikke si at jeg ble så imponert. Det er en kul og god låt i filmen, det er når protagonisten drømmer seg bort under en konsert, det er en god låt og herlig atmosfære som vil få frem smilet ditt.
Sing Street er på nivå med Begin Again, ingen av disse filmene har kvalitetene man fant i den fantastiske Once. Det føltes ut som en veldig jordnær film med fantastiske låter. Uansett er Sing Street verdt å se, man sitter igjen med en varm følelse, akkurat slik man gjorde etter å ha sett Once og Begin Again.
Bilde: 8/10 Lyd: 7/10 Ekstramateriell: 0/10
Til å være en DVD-utgivelse er bildekvaliteten faktisk ganske god. I lysere partier er bildet veldig klart, fargene er gode og sortnivået er på det jevne. Bildet blir selvfølgelig mykere og litt mer livløst i mørkere partier.
Dialogen er klar og tydelig. Lydsporet klarer ikke helt å fylle opp rommet, sidehøyttalerne blir ikke tatt i bruk så ofte følte jeg. Her burde man ha klart å brukt sidehøyttalerne mer.