I always thought death would be different. I expected a great wave of realization to sweep over me. Suddenly the meaning of life would be answered with every other question I ever had. But there was nothing to realize. I was dead.
Vi følger en redaktør for en skoleavis som må starte et magasin for å kanskje få oppfylt sin drøm. Men ingen vil skrive for ham. Dermed finner han ut sammen med en annen at han skal drive utpressing for å få elevene til å skrive for magasinet.
Struck by Lightning starter med at vi ser at protagonisten blir slått ned og drept av lynet, så er det sagt. Dette er nok en film om en tenåring som skal ta steget over til de voksnes verden. Han er rappkjeftet, lite likt og har kun en eneste venn, det er en mor som er pillemisbruker og som hater hele verden.
Det er mye å like i Struck by Lightning, spesielt protagonisten og skolemiljøet, men den har mange problemer. Spesielt ble det feil å drepe protagonisten. For det andre blir filmen for mørk med en gal og ekkel mor som ødelegger livet for sin egen sønn. Hun har fått noen slag i ansiktet, og hun forsøker å beskytte sin egen sønn på feil måte. Jeg hatet hver eneste scene med denne karakteren.
De fleste scenene med moren er det svakeste leddet filmen har. Struck by Lightning burde kun konsentrert seg om skolen og elevene man så vidt blir kjent med. Det er her det er interessant og morsomt, ikke å se en gammel utbrent pillemisbruker som syter og klager hele filmen. Samme gjaldt den senile bestemoren, nok en ubrukelig karakter. Og kan noen være så snill å slutte å gi søsteren til Jonah Hill jobb? Nå ser det ut som om hun har spist opp Jonah Hill, og for hver kilo hun legger på seg blir hun mindre og mindre morsom.
Struck by Lightning gaper over litt for mye, og den gaper over for mye på enkelte temaer som ikke er så interessante. Med en spilletid på kun 78 minutter har egentlig ikke Struck by Lightning så mye å si, selv om den selv tror det.
