En kvinne stikker av med en stor sum penger, men når hun skal hvile så velger hun feil motell.
Det er flaut å innrømme, men dette er første gang jeg ser en Alfred Hitchcock-film. Som filmelsker så ser jeg filmer fra alle verdensdeler, og det går dessverre ut over eldre filmer når jeg også forsøker å følge med på alle nyhetene som kommer. Derfor ligger jeg mye etter når det gjelder eldre filmer, men slik er det bare.
Psycho er selvsagt en klassiker. Selv om dette var min første Alfred Hitchcock-film, så ser jeg selvsagt hvor mange har hentet inspirasjon fra med tanke på kamerabruk og å bygge opp en ekkel atmosfære. For Psycho har noen intense og ekle øyeblikk som etterlater spor etter seg.
Den første halvdelen blir litt langtekkelig, spesielt det første drapet tar for lang tid når Norman Bates skal gjemme liket og fjerne alle spor. Det første drapet er selvsagt en klassisk scene som de fleste vet om. Jeg ble overrasket over hvem som først ble drept, for vi tilbringer ganske lang tid med denne karakteren. Det mest skuffende er selvsagt at det grafiske uteblir når vi ser det første drapet (sensuren var ganske streng på den tiden), og at man ser kvinnen puster for harde livet selv om hun er død.
Men når det første drapet er begått og sporene nesten er visket ut, så våkner endelig filmen skikkelig opp. Da blir det spennende og interessant, men det er også her det største problemet dukker opp. For tiden står ikke stille mot slutten av filmen når ting blir avslørt. Her har Alfred Hitchcock brukt veldig lang tid på å bygge opp karakterene og historien, så tar det plutselig helt av. For meg virket det nesten som om man hadde fjernet en god del sider pga. at spilletiden ville bli for lang. Slik føltes det ut for meg, rytmen ble for ujevn.
Skuespillerne skinner virkelig i sine roller. Spesielt er det Anthony Perkins som stjeler showet, han er bare helt fantastisk i rollen som den hyggelige Norman Bates.
Psycho har en ekkel atmosfære selv om man vet hva som foregår. Den har flere klassiske scener som en hel haug andre regissører har lånt i ettertid. Det tok sin tid før jeg så Psycho, men nå er det gjort og filmen er fantastisk, selv med sin ujevne rytme.
