There’s not a lot that I am good at. But I’m good at getting guys to want me. Not date me, or marry me, but want me.
Det kommer stadig filmer som handler om vanlige folk som ikke er helt fornøyd med livets tilstand. De skammer seg, de er i villrede, men til slutt vil alt ordne seg. Problemet med mange av disse filmene er at de etterlater seg mange løse tråder. Forhold blir raskt avsluttet, mennesker de treffer raskt glemt. Sunshine Cleaning har også denne mangelen. Hva skjer videre med søstrene? Er det noe gnist mellom Rose Lorkowski og Winston? Filmen er altfor kort til å besvare spørsmålene, og det irriterer meg. Det er stadig en ting jeg opplever i de mer smalere filmene.
Skuespillerne gjør en god jobb, spesielt Emily Blunt er en uslipt juvel. Jeg oppdaget henne i Wind Chill, hun har det som trengs for å lykkes som skuespiller. Bare hun kutter ut sminken så blir ting bedre. Amy Adams vet jeg ikke ikke helt om jeg liker. Hun gjør en god jobb i Sunshine Cleaning når hun er på randen av sammenbrudd, det er der hun er best. Når hun spiller lystig og glad, er det noe irriterende med henne. Spesielt den lille pipestemmen går meg på nervene.
Sunshine Cleaning tar for seg vanlige mennesker som ikke helt vet hvor de er i livet. Men for mange løse tråder og lettvinte løsninger ødelegger mye av helhetsinntrykket.
