Utroskap, livet og en ål.
En mann finner sin kone til sengs med en annen mann, og ektemannen dreper sin egen kone. For dette drapet må han sone åtte år i fengsel. Når han blir løslatt forsøker han å starte et nytt liv ute på landet. Han starter opp en liten frisørsalong, og han forsøker å holde seg unna andre mennesker, så han velger feil jobb. Men andre mennesker lar han ikke være i fred, så han får nye venner. Selvsagt dukker det også opp en kvinne som kanskje vil hjelpe ham å gå videre i livet sitt, men han er redd for å få for sterke følelser for henne.
The Eel er en god og langsom film med flotte rolletolkninger og en interessant karakterstudie av en mann som har distansert seg fra menneskeheten etter at han drepte sin egen kone. Selv om protagonisten har drept sin tidligere kone, virker det som om han er en grei mann som ikke klarte å styre sinnet sitt når han fant ut at kona var utro. Jeg fikk selv vondt av ham, noe jeg egentlig ikke burde. Men det er ikke hvem som helst som spillerhovedrollen her, Kôji Yakusho er jo en av Japans beste skuespillere.
The Eel skaper en herlig atmosfære med flotte naturbilder ute på landet. Man føler roen som bildene sier at du skal føle. Karakterene i filmen er fargerike, og selv om de ikke får like mye skjermtid, føler man at man som seer vet hvor man har dem. De er bare vanlige mennesker som er ute etter kontakt og vennskap, noe protagonisten ikke er. Så det blir litt komisk når han stadig får nye venner.
Dette er nok en kvalitetsfilm fra Japan som oser kvalitet i alle ledd. Den kan kanskje være litt langsom til tider, og slutten kan man diskutere om var riktig. Livet er urettferdig, så slutten var kanskje passende når jeg tenker etter.
