Are you trying to save my soul?
Tarsem Singh har kun regissert en film tidligere, og det var The Cell med Jennifer Lopez som jeg likte godt. Det er en av de beste visuelle filmene jeg har sett. The Fall er nok en visuell film, men ikke i nærheten av The Cell. The Fall har en interessant historie, og blir en slags blanding av Pan’s Labyrinth og The Princess Bride. Men det er noe ikke som ikke helt klaffer. Selv om filmen er fargerik får jeg følelsen av at budsjettet til filmen var lavt. Det føltes ikke storslagent nok.
Skuespillerne er ikke av ypperste klasse. Beste rolletolkning står Lee Pace for. Han spiller en deprimert skuespiller som får god kontakt med en liten jente ved navn Alexandria som blir slitsom i lengden. I en del scener virker det som om hun er mer interessert i å pille seg i nesen. Nå er The Fall halvveis fantasi, halvveis dramafilm, og det er for mye forlangt å forvente at en niåring skal gi mye av seg selv og meste dramascenene. Hun var mer irriterende enn sjarmerende.
Den første timen er den beste, etter hvert blir fantasidelen dårligere og jeg likte meg bedre i den virkelige verden. Problemet med The Fall er at den ikke klarte å engasjere nok. Jeg likte det jeg så i starten, så ble jeg mettet og irriterte meg over Alexandria. Jeg forventet en mer visuell film med et større budsjett. Historien er som sagt god, og filmen hadde fortjent et større budsjett.
