Just when I thought I was out… they pull me back in.
The Godfather: Part III var for de fleste en stor skuffelse når den kom ut. Michael Corleone begynner å bli en gammel mann, og han prøver å bli en lovlydig borger. Men det blir ikke lett når han blir lurt.
The Godfather: Part III er rake motsetningen av The Godfather: Part II. Der Michael Corleone var en robot uten følelser, tar følelsene overhånd i den tredje og siste filmen. Rollefiguren til Al Pacino fungerer dårlig her. Han er så tafatt at det blir like ødeleggende som i The Godfather: Part II.
Det skjer lite i filmen. Dialog og selvransakelse er hovedingrediensene. Til tider fungerer det, men det blir rett og slett for mye av dette. Historien er interessant, men blir ikke utnyttet til det fulle. Hvem skal Michael Corleone stole på?
Slutten er tåpelig. Da snakker jeg om aldringen til Michael Corleone. Hva pokker skjedde i mellomtiden? Denne slutten er noe av det dårligste jeg har sett med tanke på hvor dyp The Godfather-trilogien var. Det kan virke som om Francis Ford Coppola gjorde dette med tanke på en fjerde film. Jeg skjønte slutten, men jeg ble forbannet på hvor simpel den var.
The Godfather: Part III har en god historie å fortelle. Det er bare så synd at Francis Ford Coppola glemte å fortelle den på en skikkelig og gjennomført måte.
