To sørkoreanske personer sitter fast på Mount Everest, og tapre sørkoreanere som er venner av disse to forsøker å redde dem.
The Himalayas skal visstnok være basert på sanne hendelser. Jeg visste vel egentlig at The Himalayas ville stinke hardt, noe som stemte. Filmen ble en stor kassasuksess i Sør-Korea, noe jeg ikke forstår, men nå skal det sies at sørkoreanerne har bare fått dårligere filmsmak i løpet av de siste årene.
For filmelskere og kjennere så vet man hva som venter når man setter seg ned for å se The Himalayas. Det blir mye gråting, lange innholdsløse taler og tomme karakterer. Filmen er glatt og lite realistisk, man får aldri følelsen av at man er på Mount Everest, man får aldri følelsen at man følger normale mennesker. Man får bare følelsen av å se en dårlig og lite engasjerende film med lettere evneveike karakterer.
Når det gjelder klatringen føles dette ikke realistisk ut i det hele tatt. Her virker det som om man tar lange omveier og de vanskeligste rutene som ingen normale personer gjør, kun filmkarakterer gjør dette.
Som seer skjønner man heller ikke så mye av klatringen, hvor karakterene befinner seg og hvorfor de nesten aldri er slitne. Vi er aldri tett på karakterene når de klatrer, plutselig er de på toppen og de ser ikke slitne ut i det hele tatt. For noe tull!
Karakterene er kjedelige, tørre og tomme. Dramaturgien er manipulerende og ikke vellaget, det lukter latskap lang vei av dette klissete tullet!
Nå var ikke Hollywood-filmen Everest en perle av en film, men se heller den enn dette makkverket!
