This is the ’90s. You don’t just go around punching people. You have to say something cool first.
The Last Boy Scout er en skikkelig guttefilm. Regissør er Tony Scott og i hovedrollene finner vi Bruce Willis og Damon Wayans. Bruce Willis sin rollefigur, Joe Hallenbeck, minner meg mye om John McClane i Die Hard: with a Vengeance. Fyren er utbrent, men han er frekk som faen. Det smitter over på datteren i huset. Det er dette som er The Last Boy Scout sterkeste side. Dialogen er herlig, og filmen byr på mange klassiske ordvekslinger. Man kan heller ikke glemme den lespende homoerotiske Milo som også er litt en karakter. Sjekk den frisyren!
The Last Boy Scout er hardtslående, og stakkars Joe Hallenbeck blør nesten hele filmen igjennom. Sjelden har jeg sett en mann lege sine sår, for så å få slått opp skadene like etterpå. Mannen har en kjeve av stål.
Filmen er aldri spennende. For når en amerikansk fotball redder liv, så sier det seg selv at her satses det ikke på realisme. Men det gjør ingenting, for The Last Boy Scout er ikke en spenningsfilm. Action og kule dialoger er hovedingrediensene i The Last Boy Scout.
The Last Boy Scout føltes ut som en prequel eller etterfølger til Die Hard: With a Vengeance til tider, og det er ikke en svakhet. Tony Scott kunne ha kuttet ut litt av de følelsesmessige scenene, og satset litt mer på action. Kjærlighetsscenene og dialogen om fortiden er ikke like interessant, og det kan bli litt for mye til tider noe som setter ned tempoet. Ellers er det en flott og hardtslående film.
