The Prestige (2006)

Now you’re looking for the secret… but you won’t find it because you’re not really looking. You don’t really want to know the secret… You want to be fooled.

The Prestige var en film jeg virkelig så frem til. Det er typisk Hollywood å komme med to filmer i samme sjanger som ikke har blitt laget på en stund. Denne gangen er det tryllekunstnere som har vært det store i året 2006. Der The Illusionist skuffet meg litt, imponerte The Prestige. The Prestige er klart en av de beste filmene som kom ut i 2006.

Christopher Nolan har roret, og han har fått med seg Christian Bale og Michael Caine fra Batman Begins. Vi finner også Hugh Jackman, Scarlett Johansson og David Bowie i The Prestige. Imponerende rolleliste. Grunnen til at jeg ville se The Prestige var først og fremst Christian Bale som er en av mine favorittskuespillere. Han minner meg om Jeff Bridges som skuespiller, og Jeff Bridges er også en av mine favorittskuespillere. Det var litt artig å se Hugh Jackman i en annen type rolle enn Wolverine fra X-Men. Jeg hadde mine tvil om Hugh Jackman ville passe inn i denne type film, men han gjør en grei jobb. Ikke strålende, men heller ikke så dårlig som fryktet. Han er ikke i nærheten av Christian Bales skuespillerferdigheter, noe få er om dagen. Jeg ser for meg Hugh Jackman i mer romantiske filmer. Hugh Jackman er ikke intens nok. Han er for rolig og avbalansert i sine rolletolkninger, med unntak av Wolverine. Han er alt det motsatte av Christian Bale. David Bowie imponerte meg som den kalde og avvisende Tesla. Jeg visste ikke at David Bowie var med i filmen i det hele tatt, men det var noe kjent med ham.

The Prestige mangler litt på det visuelle. Det hadde The Illusionist, og The Illusionist klarte å skape en dyster og trist stemning. Noe The Prestige har som ikke The Illusionist har, er en knakende god historie kombinert med god karakterdybde. The Illusionist er en kjærlighetshistorie, mens The Prestige handler om to menn som kun er ute etter en ting. Det er å stjele hverandres triks, ta knekken på hverandre og hovere over hverandres nedturer. De utnytter menneskene rundt seg hele tiden og tenker kun på seg selv. Da den ene tror han ligger ett skritt foran, viser det seg at det er tvert det motsatte. Dette gjør historien veldig interessant, og man blir oppslukt i filmen.

Når avsløringene kom, satt jeg med et stort smil. Det var genialt, men også enkelt hvis man følger skikkelig med. Slutten er virkelig et høydepunkt. Du venter at det skal komme en vri, men Christopher Nolan klarer å få det til slik at det virker som om alt håp er ute. Du tror begge vil få sitt til slutt. Men så trekker Christopher Nolan opp et stort stykke filmkunst opp av hatten, og du skjønner at du har vært vitne til noe stort når rulleteksten dukker opp.

The Prestige har aldri noe dødtid. Når du tror du har løst filmen, kommer det en ny vri. The Prestige er en fantastisk film som alle burde få med seg!