There is no way I’m kissing a frog and eating a bug in the same day.
Jeg har utsatt The Princess and the Frog ganske lenge nå, noe jeg angrer på, for dette var da en god Disney-film med magi igjen. Etter skuffelsen med Tangled, forventet jeg ingenting av The Princess and the Frog, og det gjorde nok sitt også.
Selv om starten av filmen er standard for en Disney-film, begynner magien når de to protagonistene blir forvandlet til frosker. Da møter de andre dyr og insekter som kan prate, og noen merkelige mennesker som befinner seg ute i sumpen. Jeg lo godt i en del scener, spesielt når ildfluen Ray dukker opp. Han og alligatoren er sjarmtrollene i filmen, og jeg ble sjarmert og hygget meg med en film jeg trodde jeg ville misslike.
Disney kan hvis de vil, og når de går mer tilbake til røttene sine er de tilbake på riktig spor igjen.
Pokker, skulle kjøpt denne istedet for Tangled da 🙁
Etter min mening, JA! 🙂