Somewhere along the way I just forgot what I wanted to do with my life.
The Ramen Girl er en film som får en til å føle seg dum. At den kunne være så bedriten, trodde jeg ikke når handlingen var lagt til Japan. Temaet er kjærlighet og mat, og i hovedrollen finner vi alltid den vakre og sjarmerende Brittany Murphy med sine store øyne. For oss som ser japanske filmer er det morsomt at Tsutomu Yamazaki har en liten gjesteopptreden som stormester i The Ramen Girl. Sjekk ut Tampopo, så skjønner du hva jeg mener.
Det er så mange problemer med The Ramen Girl. Jeg har sett noen japanske filmer som handler om matretten ramen, og hvordan man skal lage denne retten. The Ramen Girl spytter på hele kulturen med ramen. Det er så mange små detaljer som aldri kommer frem i denne filmen med hvordan man skal tilberede denne retten. Det er flere ting som irriterer. Brittany Murphy gråter og gråter, hvis hun ikke gråter, er det like før. Hun er sånn hele filmen, det er skikkelig slitsomt. Hvorfor er hun i Japan i det hele tatt når hun for faen ikke gidder å lære seg språket? Hvor dum og lat går det an å bli? Ikke rart utlendinger er upopulære i Japan. Det topper seg med skrikingen som foregår mellom læremester og elev når elev ikke viser initiativ til å lære seg litt japansk. Du skal ikke ha meg til å tro at Abby skjønner hvordan man lager ramen når hun ikke forstå hva læremesteren sier!
The Ramen Girl er nok en fordummende film om en kultur hvite mennesker ikke forstår. Håpløst, eneste man kan nyte er den vakre Brittany Murphy.
