Underworld: Rise of the Lycans (2009)

Without the loyalty between us… We are no better than the beasts at our door.

Underworld: Rise of the Lycans er en såkalt prequel, der handlingen foregår før Underworld og Underworld: Evolution. Kate Beckinsale har forlatt skuta, noe som er naturlig når handlingen finner sted før hennes rollefigur i det hele tatt har blitt født. Tøffe Rhona Mitra har på en måte overtatt den tøffe og sexy rollen, men hun får ikke mye å spille på. Bill Nighy og Michael Sheen er tilbake i de sentrale rollene også.

Husker du hva som skjedde i den første filmen med Sonja og Lucian, er det nesten ikke noe poeng å se Underworld: Rise of the Lycans i det hele tatt. De små klippene vi fikk se i Underworld er så mye bedre enn historien i Underworld: Rise of the Lycans. Det var ikke noe poeng å lage en film som baserer seg på de klippene fra den første filmen. Underworld: Rise of the Lycans klarer ikke engasjere. Den er kjedelig, vi vet utfallet og det er nesten nødvendig å se den første filmen i serien for å få fullt utbytte.

Actionscenene er tamme og effektene på varulvene er skremmende dårlig. Hva vi sitter igjen med er en tam, følelsesløs og tannløs actionfilm. At det oppstår varme følelser mellom Lucian og Sonja klarer ikke regissør Patrick Tatopoulos å formidle, manuset har garantert mye av skylden. Det er ikke noe gnist mellom dem, kjærlighetshistorien blir påtvunget seeren, og det fungerer dårlig her i gården. Det visuelle ser ganske bra ut, bare at jeg satt hele tiden med følelsen at noen hadde sett for mye på den visuelle stilen man finner i The Lord of the Rings: The Two Towers.

Jeg hadde nok litt for høye forventninger til Underworld: Rise of the Lycans. Forventningene ble ikke oppfylt, jeg fikk meg en på trynet, for dette var slapt.