Veien til Alaska er lang.
Jeg må si jeg satt lettere sjokkert etter å ha sett Wendy and Lucy, for Michelle Williams kan jo faktisk spille! Jeg husker godt Dawson’s Creek, det var en forferdelig serie. Ikke like ille som drittserien Friends, men det var ikke en god serie med filosofiske veslevoksne tenåringer. Michelle Williams har medvirket i mange spillefilmer, og man kunne se at det bodde noe i henne, men hun fikk aldri en sjanse til å ta det helt ut. Det som bor i henne viser hun frem i Wendy and Lucy, og etter denne filmen fikk hun sitt velfortjente gjennombrudd som dramaskuespiller. Se bare på filmene hun har medvirket i etter Wendy and Lucy.
Wendy and Lucy er en lavbudsjettfilm, rettere sagt en uavhengig film. Jeg kan ikke kalle filmen treg, den har en spilletid på kun 80 minutter, og den tiden går fort. Jeg ble på en måte hypnotisert av den blendende forestillingen til Michelle Williams der hun mister sin hund. Hun er en fattig jente som skal ta turen til Alaska for å få seg en jobb, men selvfølgelig bryter bilen sammen, og hun mister attpåtil hunden sin Lucy, når filmen tar en vending til det verre.
Wendy er en normal ung dame som man føler sympati for. Det som skjer i butikken følte jeg var en helt unødvendig vending som dessverre skader Wendy som rollefigur. Kanskje det var poenget, ingen er perfekte, men når man har penger trenger man ikke å gjøre det på denne måten. Dumt valg, men det er også filmens mening.
Minus scenen som jeg nevnte ovenfor, føler man hele tiden sympati, man vil at denne nesten uskyldige kvinnen skal lykkes, at ting ikke skal koste så mye penger. Hele tiden er det en nerve der når hun oppsøker bilmekanikeren. Hvor mye vil et koste? Hva skal hun gjøre hvis bilen ikke lar seg fikse?
Wendy and Lucy er en trist, men samtidig en vakker film om vennskap og mål. Wendy prøver hele tiden å få orden på livet, og det er absolutt det viktigste. Er man ikke født med en gullskje, eller for den saks skyld, sølvskje i munnen, kreves det litt ekstra for å nå målet. Wendy prøver, dermed liker man henne selv med et lite feilsteg i feil retning. Det er mer en man kan si om bortskjemte drittunger, de håper jeg tryner og får seg tidenes slag i trynet!
