Myung-woo Ko: Can’t you at least say you’re sorry?
Kyung-jin Yeo: Sorry is not in my dictionary. If you want to hear it, change your name to Sorry. Then I’ll call you Sorry.
Dette avsnittet inneholder en liten spoiler.
Regissør Jae-young Kwak har ikke mange filmer på merittlisten som regissør. Han har faktisk kun tre filmer, og jeg har sett to av dem. Den ene filmen rangerer jeg som den beste filmen jeg har sett uansett sjanger. Filmen jeg snakker om er My Sassy Girl. My Sassy Gil var hans første film som regissør, og for en film. Tre år etter kom han ut med Windstruck. Windstruck fikk litt hard medfart blant kritikerne. Det ble diskutert opp og ned om Windstruck var en såkalt prequel eller forgjenger til My Sassy Girl. Det er samme skuespiller fra My Sassy Girl, Ji-hyun Jun, som spiller den eksentriske og gale politikvinnen Kyung-jin Yeo. Slutten taler for seg selv, da hun står på togperrongen, og Tae-hyun Cha som spilte Kyun-woo i My Sassy Girl, dukker opp ved siden av henne på togperrongen. Scenen er prikk lik den fra My Sassy Girl, og det er ikke rart det blir diskutert om denne filmen er en prequel. Jeg mener at den ikke er det. Det virker som om regissøren gjorde dette for å skape litt blest om filmen. For oss som elsker My Sassy Girl, er dette en scene som er like god som når Luke Skywalker får vite hvem faren hans er. Det sier litt om den scenen. Se på ansiktsuttrykket til Ji-hyun Jun, det er virkelig Robert De Niro klasse hun viser her. De beste skuespillerne behøver ikke å si noe, de viser sine følelser med øynene og ansiktsuttrykk. Og det gjør Ji-hyun Jun virkelig her!
Det Windstruck har fått kritikk for, er at den blander for mange sjangere. Windstruck er først og fremst en dramatisk kjærlighetsfilm. Den første timen består av mye komikk, og man blir godt kjent med rollefigurene. Da kommer dramadelen, som er noe av det beste jeg har sett og opplevd. Noe som skaper denne fantastiske triste følelsen er de to skuespillerne som har en utrolig kjemi, og ikke minst musikken. Filmmusikken er noe av det beste jeg har hørt. Jeg hører nesten daglig på dette soundtracket selv om det er lenge siden jeg så denne filmen for første gang.
Windstruck har noen actionscener på slutten, og første gang jeg så filmen reagerte jeg litt på denne utviklingen. Men nå har jeg blitt vant til denne sjangerblandingen etter å ha sett en del filmer fra Sør-Korea i noen år. Windstruck har ingenting å skamme seg over med denne sjangerblandingen. Er det noe denne filmen klarer, så er det sjangerblanding.
Når det gjelder skuespillerne, må Ji-hyun Jun bære mye av filmen etter den første timen. Hun er helt utrolig å se på når det gjelder dramascener. Hun er en av de beste skuespillerne i verden når det gjelder drama. Filmindustrien i Sør-Korea kan virkelig dette med drama. I Sør-Korea pøses det ut dramafilmer og tv-dramaer hele tiden. Drama er deres spesialitet.
Windstruck er en fantastisk film som rører meg dypt. En fantastisk historie, med mye god musikk og god dialog. Det er sjangerblanding, men regissøren har full kontroll på det han holder på med. Windstruck vil få den mest hardbarka til å felle en tåre, for dette er en fantastisk reise med fantastiske skuespillere. Når X Japan sin Tears blir spilt, vil det komme en tåre eller to. En fantastisk låt til en fantastisk film.
