En mann får problemer når hans yngste bror skal gifte seg. Han er selv et skilsmissebarn, og plutselig en dag får han vite at han og en hel haug med andre skilsmissebarn var en del av et studie. Nå har det gått 15 år, og del to av studiet skal nå gjennomføres. Samtidig dukker hans foreldre opp som ikke tåler trynet på hverandre, men det skjer uventede ting med de også.
A.C.O.D. er en grei og litt flat film som i grunn har en fin rollebesetning. Men dette føltes mer ut som en TV-produksjon, det er nok mye takket være Adam Scott som spiller hovedrollen. Han er rett og slett ikke god nok til å ha en ledende rolle.
Det er ikke så mye å le av her. Filmen er kort, og innholdet er heller ikke så mye å skryte av. Det er ikke så interessant å følge protagonisten og hans sjokk når han får vite at han var en del av et studie om skilsmissebarn.
A.C.O.D. tar opp skilsmisse, skilsmissebarn, kjærlighet og utroskap. Det gjør A.C.O.D. på en ganske rotete måte, og filmen har kun en spilletid på rundt 82 minutter. Den gaper over alt for mye, den tar et stort jafs, men den glemmer å tygge skikkelig. Filmen klarer aldri å engasjere, jeg ble sittende og se på skjermen uten å føle noe som helst. Det er jeg ganske sikker på ikke var poenget.