Aladdin finner en magisk lampe, og når han gnir på lampen dukker det opp en magisk ånd. Den magiske ånden sier til Aladdin at han får tre ønsker, og nå får endelig gategutten Aladdin sjansen til å bli rik og vinne hjertet til prinsessen. Men Kongens nærmeste mann er ute etter Aladdin og lampen, og han er selvsagt en ond mann med en rabiat papegøye som nærmeste allierte.
Hvis jeg ikke husker helt feil, var ikke 80-tallet et spesielt godt tiår for Walt Disney. Det var først med Aladdin at de fikk vind i seilene igjen. Aladdin ble en kjempesuksess på kino og hjemmevideo.
Jeg har kun sett litt av Aladdin for mange år siden, jeg har aldri sett hele filmen. Jeg husker litt av eventyret, men nå begynner jeg blir så gammel at hukommelsen svikter. Aladdin er en tradisjonell film med gategutten som faller for en prinsesse, og kongens nærmeste mann ønsker å overta makten i landet. Det er dette som er problemet mitt med Aladdin. Den er så lite utfordrende, den frir kun til de aller yngste barna. Og det er selvsagt litt kjedelig, Aladdin har ikke den magien som man fant i de tidligste Walt Disney-filmene.
Menneskene i Aladdin er ikke de mest interessante karakterene da de er så stereotypiske. Det er først og fremst dyrene som stjeler showet. Apekatten som høres ut som Donald Duck er en herlig type, men det er papegøyen som er kongen i Aladdin. Han er en artig og ond skrue, jeg ønsket underveis at alle menneskene hadde blitt byttet ut med dyr i Aladdin. Det burde si sitt om de tradisjonelle og kjedelige karakterene man egentlig ikke bryr seg om hvis man ikke er ung til sinns.
Den mest irriterende karakteren av dem alle er ånden i lampen, som selvsagt Robin Williams gir sin stemme til. Herregud, dette er jo en animert utgave av Jim Carrey fra filmen, The Mask! Ånden i lampen er jo ikke morsom i det hele tatt, han er så jævla slitsom, derfor er det perfekt at det er nettopp Robin Williams som er stemmen til den blå, masete jævelen!
Nå kan det virke som om jeg hater Aladdin og hele universet. Det gjør jeg ikke, det er bare at den er så tradisjonell med de enkle, karikerte karakterene som jeg ikke lenger faller for. Aladdin byr på mye støy, men lite hjerte. Det er derfor i mine øyne at Studio Ghibli er i en helt annen klasse, de varierer så mye med historiene de forteller og karakterene er så forskjellige i mange filmer. Nåtidens Walt Disney hadde hatt store problemer hadde det ikke vært for Pixar, for Walt Disney fornyer seg ikke når de lager animasjonsfilmer.
