En mann er vitne til et drapsforsøk på en kvinne. det viser seg at en seriemorder er løs og denne mannen kan være et viktig vitne for politiet.
The Bird with the Crystal Plumage var regidebuten til Dario Argento. Filmen ble en stor suksess, og den regnes for å være en av de viktigste filmene i sjangeren giallo.
Selv fant jeg ikke filmen særlig spennende. Karakterene er ikke interessante, drapene er ikke grafiske og jeg hatet protagonisten. Karakterene er dårlig skrevet, jeg klarte ikke å bry meg om protagonisten og hans kone, tror jeg det var.
Det mest skuffende var at jeg klarte å gjette hvem som stod bak drapene veldig tidlig inn i filmen. Det er jo slik at disse filmene er kjent for å vise drapspersonen i noen få sekunder eller i kortere scener. The Bird with the Crystal Plumage klarer ikke å skape den gode mystikken man normalt sett finner i de beste giallofilmene, det skuffet meg mest ved siden av tamt skuespill og mangel på grafiske drap. Pluss at The Bird with the Crystal Plumage aldri klarer å skape en trykkende atmosfære.
The Bird with the Crystal Plumage var en skuffende film som ikke har tålt tidens tann.