Blåveiser og skallede gutter.
Jeg tror de fleste som så den første filmen gledet seg veldig til oppfølgeren, Crows Zero II. Kulheten fra den første filmen er her igjen, men selve manuset sliter med historiefortellingen. Det var så mange tøffe og kule rivaler i den første filmen der mesteparten av handlingen fant sted på eget terriotorium. Nå er det to skoler som atter en gang havner i kamp, og dessverre blir det for lite fokus på den rivaliserende skolen der man finner en hel haug med japanske snauskaller. Det er lett å se hvem som hører til hvilken skole, for våre helter har svarte skoleuniformer, skurkene har grå. Men er egentlig noen helter i Crows Zero II? Nei, begge gjengene er like ille på samme punkter, men de har også ledere med samvittighet. Noen råtne epler skal selvsagt ødelegge, men inntrykket er at de to rivaliserende skolene har så å si samme filosofi.
De fleste er rollefigurene vi ble kjent med i den første filmen er tilbake, og de leverer like gode og tøffe rolletolkninger. Mot slutten får vi servert noen fine homoerotiske scener som får en mann som undertegnede til å drømme seg bort. Det er noe helt spesielt når Takashi Miike får det til å stemme. Broderskapet, blåveiser, hårsveiser og energiske kampscener sitter som det skal. Jeg vil være ung igjen, jeg vil gi og få blåveiser. Jeg vil være like kul igjen. Jeg tror at jeg var det selv når jeg var yngre og opprørsk.
Det skuffende er mangelen på slåsskamper. Først på slutten er det en meget lang og avgjørende slåsskamp som finner sted. Før den avgjørende kampen virker det som om Takashi Miike ikke helt vet hva han gjør med historien. Historiene om to brødre og faren til Genji Takaya fungerer ikke, og den håpløse kjærlighetshistorien fra den første filmen er igjen her, bare veldig kort. Et hyggelig gjensyn med The Street Beats fikk meg til å smile. Takashi Miike gjorde et riktig valg når han atter en gang valgte The Street Beats og I Wanna Change som tittelmelodien. Nå har vokalisten mørkt hår istedenfor lyst hår, noe som kler ham bedre. En låt som falt i smak med en gang var Torch Lighter, fremført av Does. Nydelig låt, og igjen ønsker jeg å være ung og kul. Nyt ungdomsårene sier jeg bare, ikke lengt etter å fylle 18 år. Da er det hele over, nedturen starter og man har kun minnene igjen.
Crows Zero II er ikke like god som den første filmen. Jeg håper på flere filmer, men på slutten sier våre såkalte helter at nå er det slutt på skolegangen, dette var deres siste år. Det kan aldri bli det samme igjen når dette var deres siste år, så jeg tviler på at det kommer en tredje film, dessverre.
