Coach is the father. Coach is a mentor. Coach has great power on athlete’s life.
Bilde: 1.85:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk
Vi følger to brødre og en merkelig milliardær som starter et eget brytelag. Målet er 1988 og OL i Seoul. Milliardæren gjør først en avtale med den yngste broren som tidligere har vunnet OL-gull i bryting. Storebroren har sin egen familie han må ta seg av, men etter litt overtalelse blir han også med på dette laget. Men det blir gnisninger mellom disse tre, og det skaper etter hvert store problemer.
Foxcatcher er basert på sanne hendelser. Filmen er regissert av Bennett Miller (Capote, State of Play, Moneyball) og i hovedrollene finner vi Channing Tatum, Steve Carell og Mark Ruffalo. Filmen har for det meste fått gode kritikker.
Foxcatcher er ikke en film for alle. Det er det jeg vil kalle en død film, her er det mange innesluttede følelser og to karakterer som er veldig kalde og ustabile. Det er den eldste broren, spilt av Mark Ruffalo, som er den varmeste karakteren i dette kalde og ubehagelige universet.
Det beste med Foxcatcher er skuespillerprestasjonene. Her får Channing Tatum vist en mørkere side, det som irriterte meg var at jeg aldri helt forsto hva som var galt med denne personen. Han lever i skyggen av sin bror, men jeg har vanskelig å forstå ham, for han har jo lykkes med sitt han også. Han sliter psykisk, det er ikke vanskelig å se.
Så har vi komikeren Steve Carell. Han har rollen som den ensomme og eksentriske milliardæren John du Pont, og han leverer sin beste rolletolkning i karrieren. Det her er virkelig en solid rolletolkning som ga meg gåsehud. Han er ekkel og skummel i alle scener han er med i, og det er ikke få. Det er noe galt med denne mannen, jeg skjønner ikke hvorfor noen ville samarbeide og være i sammen med denne personen. Men folk gjør jo litt av hvert for penger.
Det Foxcatcher først og fremst har å tilby er et slags trekantdrama med sjalusi. Lillebror ønsker å være som storebror, og milliardæren ønsker også å være som storebror, han ønsker å være en leder som andre kan se opp til. Hele fyren er bare tragisk, og viser hva som kan gå galt hvis noen ikke vet hva en vanlig jobb er, og hva det vil si å stå på egne bein. Er du født med en gullskje i munn, kan ting gå riktig galt, se bare på John du Pont.
Men jeg skulle ønske filmen kunne gi oss mer bakgrunnshistorie når det gjaldt John du Pont. Hvorfor var han så ødelagt som person, hva slags demoner har han som gjør ham så ekkel og merkelig? Moren til John du Pont var ikke imponert over sønnen sin, han forsøkte å imponere henne i en scene, men til ingen nytte, gamlemor skjønte vel at hun hadde en gal sønn.
Som nevnt, dette er ikke en film for alle. Foxcatcher er en velspilt, men veldig treg film som spiller på en ekkel og trykkende atmosfære som blir mørkere og eklere helt til rulleteksten dukker opp på skjermen.
Bilde: 8/10 Lyd: 7/10 Ekstramateriell: 2/10
Bildet er veldig mykt, og fargene er matte og livløse, noe som passer til atmosfæren.
Dialogen er veldig lav, ellers skjer det ikke noe særlig på lydsiden.
Ekstramateriell:
The Story of Foxcatcher (16 minutter)
Deleted Scenes (5 minutter)