G.I. Joe må igjen redde verden fra den onde Cobra Commander og hans undersåtter.
Nå har G.I. Joe fått to sjanser til å bevise at filmene har livets rett i moderne tid. Den første filmen var ikke mye å skryte av, men den var i det minste bedre enn oppfølgeren. Problemet er rett og slett at karakterene i dette universet ikke fungerer i vår tid. De er så tomme, kjedelige og livløse at jeg er glad for at jeg ikke vokste opp med TV-serien.
Nå er det ikke bare karakterene som er livløse, nesten alle skuespillerne er elendige. Her har man samlet en hel haug med døde sjeler som en gang i tiden hadde talent, og noen nye som aldri kommer til å ha talent.
Bruce Willis har mistet sjelen sin, han er bare sur og har ikke lenger tilstedeværelse. RZA fortsetter å drite seg ut som skuespiller, og spesielt når han forsøker å hylle sjangeren han er så glad i. Jeg ble bare flau over hans karakter og rolletolkning, for noe tull! Den som kommer best ut av det hele er sørkoreanske Byung-hun Lee. Han trenger ikke å si så mye, og overraskende nok får han ut følelsene til sin karakter med sin litt rustne engelsk. Det verste er at han trenger heller ikke å si noe, han kan spille på ansiktsuttrykkene sine, og han setter alle på plass uten å si et eneste ord. Fantastisk skuespiller i en helt feil film!
G.I. Joe: Retaliation føles litt billig ut, da tenker jeg på kostymene og de endimensjonale karakterene og det lille universet handlingen finner sted i. Det er ingen actionsekvenser som imponerer her. Mot slutten kunne filmen servert oss noen fine actionsekvenser, men når man har en regissør som har laget dansefilmene Step Up 2: The Streets og Step Up 3D, så skal man heller ikke forvente så mye. Men en skulle tro at en regissør som dette kunne by på litt mer variert actionkoreografi, men det gjør han altså ikke.
Nei, dette var dårlige greier. Filmmusikken er elendig, generisk Hollywood-dritt. Her finner man karakterer uten personlighet, dårlig drama, et barnslig og lite underholdende manus og det verste er at G.I. Joe: Retaliation ikke har så mye glimt i øyet. Den forsøker seg på elendig dramaturgi som er sjokkerende billig og som ikke hører vår tid til. Karakterene bryr man seg ikke om når de er så livløse og uten innhold.
Nå har G.I. Joe: Retaliation fått nok sjanser, disse karakterene fungerer bare ikke i vår tid.
Byung-hun Lee er den kuleste med filmen der er jeg enig 🙂 Digger’n i Red 2 også.
Likte de scenene oppe i fjellet veldig godt men hadde ikke stort å si om filmen etter jeg så den egentlig. Kjedlig var’n iallefall ikke og havna over gjennomsnittet hos meg… Klarer ikke gi den 3 dag for i hodet mitt så er sånne karakterer forbeholdt uber lavbudsjettsfilmer med null skuespiller prestasjoner og tragiske effekter som får GI Joe filmene til å virke som Oscar nominerte filmer (om du skjønner hva jeg mener). Tingen er da at det blir litt rart for jeg liker filmer som Sharknado/Sharktopus/Two-headed shark mye bedre enn denne filmen men allikevel gir jeg dem 4ish/10.
Skjønner hva du mener og tenker, men jeg er ikke enig. Uansett budsjett, som jeg normalt sett ikke bryr meg om før jeg ser påkostede produksjoner og lurer på hva faen de brukte pengene på, så er det filmopplevelsen som er det viktigste. Gir Sharknado deg en morsommere og bedre filmopplevelse enn Joe, så gir du den en høyere karakter hvis du ble skuffet over Joe. Vi er for gamle til å bry oss om hva andre mener, men det skal sies at du tråkker over streken flere ganger årlig! 😉
Filmer som dette er hovedgrunnen til at jeg aldri vil begynne å lefle å anmelde filmer, så jeg aldri trenger å sette meg ned og se filmer som dette, filmer alle veit på forhånd stinker råtne tomater lang vei.
Jo, men tenk hvis jeg hadde gått glipp av en ny Battleship! Det hadde vært krise det!!!
Man har kun vondt av det man vet. Det vil si, alle dårlige filmer man ser er smerte, mens alle gode filmer man ikke ser ikke er ukjent.