There are mysterious parts in that book, but the only true mystery is that our very lives are governed by dead people.
Suspiria var en film jeg likte godt, og det er snart på tide med et gjensyn slik at jeg kan bekrefte overfor meg selv at det er en god film. For etter å ha sett Inferno, må jeg si jeg lurer litt. Dario Argento er regissør, og dette er den andre filmen i hans The Three Mothers-trilogien.
Inferno var en fæl opplevelse. Blodtrykket steg, slik som det alltid gjør når jeg ser elendige filmer, men her fikk jeg lyst til å reise meg opp av stolen og ta noen saltoer. Sjeldent har jeg opplevd mer til meningsløs film, og sjelden har jeg sett så trege scener uten noen form hendelser, og atmosfæren er absolutt ikke til stede. Kort sagt kunne denne filmen blitt filmet på 5 minutter, for manuset stinker. Se for deg lange, meningsløse sekvenser der personer springer rundt i en bygning med lange korridorer, og dette går så tregt unna. Hadde Dario Argento klart å få til en guffen atmosfære slik som i Suspiria, så hadde det vært annerledes. Men dette fikk han ikke til, og når drapsscenene er kjedelige og mangler intensitet, da er det totalt håpløst for min del.
Vi har elendige skuespillere, mange katter og ikke en skikkelig historie. Jeg er ikke så stor fan av italiensk film. Det jeg forbinder med italiensk film er zombie, western og giallofilmer. Jeg har aldri funnet de store filmene i disse sjangrene så underholdende, med unntak av Suspiria og Deep Red. Du har den fryktelige dubbingen som ødelegger mye av filmopplevelsen, men også elendige skuespillere og tildels en haug med idiotiske scener som ikke skal få fram latteren, men som likevel gjør det.
Inferno har kun to gode ting å by på, og det er det visuelle med flotte fargevalg og avsluttningsmelodien som var meget bra. Men fy pokker, jeg savnet Goblin fra Suspiria.
