En jaget mann.
En mann som er med i fremmedlegionen deserterer og tar turen over til USA for å hjelpe familien til sin bror som har økonomiske problemer etter at han ble stygt skadet. For å tjene penger må han delta i ulovlige undergrunnskamper, problemet er at fremmedlegionen ikke har glemt ham og to menn er på jakt etter ham slik at de kan få ham tilbake til fremmedlegionen.
Lionheart har aldri vært en film jeg har særlig likt. Jeg har sikkert gitt filmen fire sjanser siden jeg så den i 1990, men nå er det siste gang jeg så den.
Problemet med Lionheart er at den er helt død. Det er null energi her, protagonisten er ufattelig kjedelig, noe som også gjelder alle karakterene i filmen.
Så har vi kampscenene. De er ikke mye å skryte av, her går det beste så sakte at det hele blir så uvirkelig. Jean-Claude Van Damme er treg, det vet vi, og det er ingen som kan komme og si at Lionheart har god kampkoreografi. Da vet du ikke hva du snakker om!
Lionheart er en av de mest livløse filmene jeg har sett med Jean-Claude Van Damme i hovedrollen. Nå vil jeg bare glemme hele filmen, for etter å ha gitt filmen fire sjanser så sier det seg selv at dette her er ikke en god film i det hele tatt med tanke på at filmen har kjedet meg fire ganger. Problemet mitt er vel at jeg lengter tilbake til spesielt åttitallet, og jeg pleier å gi filmer som Lionheart noen ekstra sjanser. Men nå er det nok!
