Mannlige strippere og en penispumpe.
Bilde: 1.85:1
Lyd: DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk
En stripper som har vært med i spillet i noen år, tar en yngre gutt på 19 år under sine vinger og lærer ham å strippe, tjene penger og selvsagt ha mye sex. Men alt har sin pris.
Dette er en velspilt film med noen sterke rolletolkninger. Spesielt må jeg nevne Channing Tatum, mannen de fleste hånte og lo av, inkludert meg. 2012 var året da Channing Tatum virkelig slo igjennom som skuespiller. Først viste han at han faktisk er en ganske god skuespiller i komediefilmer med 21 Jump Street. I Magic Mike så spiller han på en måte seg selv da han tidligere jobbet som stripper i virkeligheten. I Magic Mike er han veldig naturlig og spiller på flere strenger, strenger ingen trodde han hadde. Matthew McConaughey stråler også, han er like slesk som vanlig, men utstråler stor karisma som lederen for stripperne. Også han har hatt et godt år som skuespiller når han vinket farvel til romantisk kliss.
Jeg vet at Steven Soderbergh liker å jobbe med personer som ikke er skuespillere. Men å se fribryteren Kevin Nash som stripper, var er en pinlig opplevelse. Hver gang han var på scenen så holdt jeg kun øye på han og ingen andre. Snakk om å være stiv i bevegelsene, det er en god grunn til at han nesten hele tiden ble plassert ytterst i bildet slik at man minst mulig skulle legge merke til ham.
Magic Mike ga meg noe nytt. Det er ikke ofte man ser filmer om mannlige strippere. Det er interessant å bli med på denne turen. Det er ekkelt, men ganske fascinerende å se menn som selger seg på scenen og lever livet, tror de selv. Men man lærer i Magic Mike at dette er livet er ikke noe å trakte etter, det skjønner også protagonisten etter hvert.
Magic Mike er klart en film som skiller seg ut i filmåret 2012. Den gjorde det bra på kino, fikk gode kritikker og skuespillerne fikk mye velfortjent ros. Filmen går aldri direkte i dybden på karakterene, de er ganske endimensjonale og enkle. Det er ikke manuset som bærer filmen, det er skuespillerne.
Dette er den lette og mer underholdende versjonen av Boogie Nights.
Bilde: 9/10 Lyd: 9/10 Ekstramateriell: 0/10
Steven Soderbergh liker å bruke gult fargefilter. Jeg forbinder aldri filmene hans med det jeg kaller et naturlig bilde. Det gule fargefilteret gjør at bildet blir veldig varmt. Det gjør ingenting, for bildekvaliteten er ren og detaljene er der hele tiden. Sortnivået er også bra, Magic Mike ser strålende ut på Blu-ray Disc!
Dialogen er klar og tydelig. Når stripperne er på scenen så fyller lydsporet opp rommet med filmmusikken og småkåte damer som hyler og skriker. Lydsporet er bredt og luftig, og ikke minst krystallklart.