Flyvende kinesere og en kjempefugl.
The Magic Crane er som mange andre filmer i sjangeren, kaotisk og blottet for følelser. Jeg har sett for mange av denne type filmer, altfor mange. Det er ingenting nytt å hente, jeg savner så å si alltid følelser for rollefigurene, de forsøker å sjarmere, men lykkes aldri. De kan ikke bli mer stereotypiske.
Regissør Benny Chan gjør det beste han kan med å lage en kaotisk og tro sjangerfilm der de fleste filmene har en ting til felles, ADHD. Da nytter det ikke med en klasseskuespiller som Tony Leung Chiu Wai og en søtnos som Rosamund Kwan i hovedrollene, det må mere til.
The Magic Crane byr på tom galskap, det er alt. Litt kampsport, mange flyvende kinesere gjør akrobatiske ting i luften mens de spiller på en fløyte eller gitar og en svær fugl som sparker ræv høres kanskje veldig sjarmerende ut, men det er det altså ikke. Det er så jævla tomt og meningsløst, hvor ble det av underholdningen og engasjementet?
