Bring the hammer, Daddy.
The Loved Ones snek seg under radaren min i 2009, takk og pris for at jeg hørte om denne lille perlen på en podcast. Dette er en film som mikser mørk humor og typiske skrekkelementer til en herlig liten film som er ubehagelig og velspilt. Må spesielt nevne far i huset og ikke minst datteren, spilt av Robin McLeavy. Hun er glimrende og en meget skremmende dame du ikke sier nei til.
The Loved Ones klarer å skille seg ut fra mengden selv om den bruker det meste av klisjeer. Visuelt ser filmen strålende ut, rett og slett imponerende foto og bruk av kamera. Filmmusikken er også god, den forteller stemningsleiet til rollefigurene på en herlig måte. Jeg ble mektig imponert hvordan filmen var satt sammen, ikke ofte man opplever det om dagen i skrekkfilmer.
Filmen er grafisk og har noen skikkelig ekle scener, et bor og kokende vann gjorde inntrykk, stakkars Brent som har et dårlig år. Når du tror du først har opplevd et jævlig vondt år, tenk på Brent fra The Loved Ones.
Flere burde se The Loved Ones, spesielt de som er glad i skrekksjangeren, men som har gått lei av klisjer etter klisjer og utvanning av sjangeren. The Loved Ones gjør det i det minste riktig. En herlig sjangermiks fra Australia.
