En kule i hodet.
Det tar en del år mellom hver film når Jean-Pierre Jeunet skal lage en ny film. Hans siste film var den fantastiske A Very Long Engagement, året var 2004. Når det da tar hele fem år før han igjen kommer med en ny film, blir forventningene svært høye. Forventningene blir rett og slett for høye.
Jean-Pierre Jeunet lager aldri dårlige filmer, men når sant skal sies er Micmacs hans dårligste film jeg til nå har sett. Den særegne visuelle stilen er der med flotte dempede farger og nærbilder av ansiktene til karakterene, men selve historien er for dårlig. Jeg klarte ikke å bry meg, rollefigurene var for ordinære, selv om nok Jean-Pierre Jeunet mener noe annet. Historien er lett og lystig, men etter fem år skulle man tro at han ville finne på noe skikkelig sært, ikke kun sette rollefigurer opp mot hverandre på en ganske så snill måte.
En skuffende film jeg forventet så mye mer av. Jeg håper Jean-Pierre Jeunet fremdeles har noe å tilby, for hans filmer er det noe helt spesielt med.
