Løp!
Naoko er basert på en mangaserie, en mangaserie jeg har null kjennskap til. Jeg liker sportfilmer og animeserier som handler om sport. Men å overføre dette over til en spillefilm er svært vanskelig, nesten en umulig oppgave. Se bare på spillefilmen av The Prince of Tennis, det ble ikke den beste filmen, og dybden serien hadde ble ikke gjenskapt i spillefilmen. Det samme problemet finner man her.
Naoko starter dramatisk, og spiller mye på det som skjer i åpningsminuttene. Etter det handler det mest om vennskap og løping. Problemet er at man aldri blir kjent med rollefigurene, vi kommer nesten ikke innpå dem i det hele tatt. Her får man servert skadede sjeler og sykdom, men et dypdykk inn i rollefigurenes sinn skjer aldri i Naoko. Den prøver å være dyp og emosjonell, men den feiler. Det er lett å forstå at Naoko ikke bringer det mangaen prøvde å formidle, denne filmversjonen ble for lett. Det blir en del homoerotiske øyeblikk med tynne japanske gutter med stramme lår som stønner og skriker etter bestemann på laget, det blir rett og slett for mye.
Nok et eksempel på at det ikke er lett å overføre en tegneserie til spillefilm.
