Fire historier som er ute etter en ting. Å skremme deg!
Fire thailandske regissører har laget en kortfilm hver der målet er å skremme. To av dem er skaperne bak Shutter og Alone. Den første kortfilmen er den nest beste i Phobia. Vi følger en ung kvinne som utveksler tekstmeldinger med en ukjent mann. Han blir mer pågående enn hun ønsker. Lite dialog og en del tekstmeldinger skaper en trykkende atmosfære. Slutten skuffet litt, men alt det gode før tipper skalaen over til en positiv opplevelse.
Den andre kortfilmen er den dårligste. En ung gutt vil ha hevn, og det blir en del blod og drap. Klippeteknikken er helt for jævlig. Her har vi en regissør som prøver å være kul, det eneste han beviser er at han er udugelig. En fæl kortfilm for å si det mildt.
Den tredje kortfilmen er ganske bra. Den ene Shutter-regissøren, Banjong Pisanthanakun, står bak denne kortfilmen. Her følger vi fire kamerater som er på telttur. En ulykke inntreffer, og de tror at en forsvunnet kamerat er død selv om han har kommet tilbake. Denne kortfilmen er mer lystig, men vi finner også en ekkel atmosfære i noen av scenene.
Så har vi den siste kortfilmen der handlingen finner sted i et fly. Regissør er Parkpoom Wongpoom, den andre Shutter-regissøren. Det kan virke som om han er den dyktigste, for denne kortfilmen er virkelig god og har en skikkelig ekkel atmosfære. En flyvertinne må ta seg av en prinsesse på flyturen. Det viser seg at flyvertinnen har et forhold til prinsen, noe prinsessen vet. En spennende og klaustrofobisk kortfilm som kunne ha vært en langfilm.
Da blir vi sittende med en elendig kortfilm, en middelmådig, en god og til slutt en fantastisk kortfilm. Jeg er ikke stor fan av kortfilmer, men det var mye bra i Phobia. Bare synd med den andre kortfilmen som er et makkverk.
