Våte damer.
Nå er det på tide at noen tar Paul W. S. Anderson av dage! Jeg og de fleste klager på vår tyske venn Uwe Boll, men nå har Paul W.S. Anderson overtatt tronen som den mest talentløse nålevende regissør. Hvorfor? Han får så mye penger å leke seg med når han skal lage film, og når han ikke klarer å fortelle en historie, ansette bedre skuespillere og lage en ekte Resident Evil-film, da kan ha bare forsvinne og finne seg noe annet å gjøre.
Jeg kjenner det nesten tørner for meg her nå etter å ha sett Resident Evil: Afterlife. Når idioten Paul W. S. Anderson tror han lager en fjerde Matrix-film med actionscener som er stjålet fra Matrix-trilogien, og en Albert Wesker som tror han er Mr. Smith, skal jeg da le eller gråte? Jeg blir forbannet, jeg ønsker at Paul W. S. Anderson aldri eksisterte.
Paul W. S. Anderson lager B-filmer med et større budsjett de fleste kan drømme om. Det som kjennetegner hans kvalitet som regissør er trauste skuespiller, en kald og kjedelig visuell stil, en mann som ikke kan fortelle en historie, en mann med dårlig musikksmak og en mann uten egne ideer.
Jeg bryr meg ikke om 3D. Du kan ta hele teknologien og stappe den langt oppi der sola aldri skinner, jeg bryr meg ikke. Historien og skuespillerne er først og fremst det viktigste, så kommer actionscenene. Klarer man ikke å følge disse tre reglene kommer man ikke langt. Det nyeste er at man kan presse på med 3D. Hvis filmstudioene tror at publikum bryr seg mer om teknologi enn selve filmen, da er jeg temmelig sikkert på at filmstudioene graver sin egen grav. Mennesker er dumme, men de dumme har også en hjernecelle som kan fungere en gang i blant.
Resident Evil: Afterlife har ingenting å tilby som jeg ikke har sett før. Den satser kun på 3D. En god historie og interessante rollefigurer kan du se lenge etter. Spesialeffektene går fra å være middelmådige til direkte elendige. Filmmusikken er kald og bråkete, akkurat som den visuelle stilen til Paul W. S. Anderson. Damene er ikke sexy. Ali Larter eier ikke karisma i det hele tatt. Antrekkene til damene i filmen er til å gråte av, skal dette være sexy? Damer uten karisma og talent skal liksom sjarmere gutta med stygge, trangtsittende klær? Spar meg!