Et nytt eventyr.
De første 10 minuttene er det beste med hele filmen, og selvsagt mot slutten når det dukker opp flere Tyrants. Animasjonen er livløs, det er sterilt og man får ikke filmfølelse her. Etter 10 minutter så mister filmen sjarmen, og man blir med på en lang og lite engasjerende tur som er like livløs som animasjonen.
Dialogen er flat og svært dårlig, karakterene er slitsomme. Her får man selvsagt en stereotypisk karakter som elsker alt med USA.
Dramaturgien er elendig, og som jeg nevnte ovenfor så får man ikke filmfølelse her i det hele tatt. Det er som å se flere kortfilmer i spillene som filmen er basert på. I noen scener der karakterene knytter bånd, så blir det spilt patetisk pianomusikk som fikk meg til å gulpe opp middagen.
Det beste med filmen er når man ser gjennom øynene til Leon. Det blir mer intenst på den måten. Zombiene er også mer aggressive og skumle her, det er faktisk noen fine scener som er ganske spennende, men så begynner karakterene å prate.
Resident Evil: Damnation er lite grafisk, har veldig lite energi og spenning da animasjonen er så livløs og stemmeskuespillerne er like jævlige som forrige gang. Og når kameraet er sykelig opptatt av å filme kvinner fra tå til topp flere ganger, da blir jeg bare trist på filmens vegne av at noen patetiske, ekle animatører spruter på skjermen når de ser det skammelige resultatet av jobben de har gjort.
Jeg håper at Resident Evil: Damnation blir den siste filmen i denne tamme og livløse animasjonsserien. Spill heller spillene, de er mer engasjerende enn å se døde mennesker og død animasjon.
