Horene er tilbake, og de har selvsagt en like dårlig kleskode som vanlig.
Så var det dessverre duket for en ny Resident Evil-film. Denne serien har aldri hatt livets rett, men på grunn av kvisete tenåringer med begrenset hjernekapasitet har filmene tjent inn noen milliarder kroner, utrolig nok.
Resident Evil: Retribution er på en måte vår generasjons Flash Gordon. Vi befinner oss i mongoland der kvinnene går horete kledd, og der de fleste skuespillerne ikke eier ære eller talent.
Et manus eksisterer nesten ikke. De første 20 minuttene er det bare kaos og rot. Visuelt sett er filmen kjedelig, tom og steril, det samme er karakterene. Noe av det morsomste er den elendige dramaturgien med mor og datter, for en fjott Paul W.S. Anderson er!
Noen gamle kjente karakterer fra den første filmen dukker opp igjen, ikke at jeg fikk en hard en ut av det. Det verste er at superdatamaskinen blir representert av en liten drittunge, samme drittungen vi så i den første filmen. Heldigvis ser vi ikke så mye til den andre skurken i filmen, Wesker. Han er kongen av taperne sammen med Paul W.S. Anderson.
Skuespilleren som spiller Jill Valentine stinker noe så jævlig! Jeg lurer på hvor mange kukker Sienna Guillory klarte å stappe i munnen for å få en rolle i denne og i tidligere filmer i serien. Det ble sikkert mange pølser da jeg er sikker på at Paul W.S. Anderson er en kvinne, så den pølsa fikk hun ikke smake.
Karakterene er like tomme som vanlig, og musikken er helt for jævlig. Paul W.S.Anderson har ikke en eneste original ide. Han stjeler fra så mange filmer at jeg falt ut av tellinga. Men han skal ha pluss for at han har laget så dårlig film at den har underholdningsverdi, altså samme som Flash Gordon. Han er kongen av dårlig smak!
Eneste grunnen til å se dette tullet er Bingbing Li. Jeg sier se, for hun får ikke noe å jobbe med. Men at hun er en sexy kjerring, det er det ikke noe tvil om.
