En uventet vending.
Yimou Zhang kan annet enn å lage vakre kampsportfilmer som House of Flying Dagger og Hero. I Riding Alone for Thousands of Miles viser han oss en vanlig menneskelig side der en far ønsker å oppfylle sin sønns siste ønske før han dør. Men de har ikke vært på talefot på flere år, og når faren som er japansk tar turen over til Kina for å filme en forestilling, skjer det uventede ting, både i Japan og i hans eget liv der han møter kinesere som tar ham imot med åpne armer.
Riding Alone for Thousands of Miles er en lavmælt film som gir oss innblikk i en person som har vanskelig med å åpne seg for andre, også for sin sønn, og det fører til at de ikke har snakket med hverandre på mange år. Ken Takakura er strålende med sitt harde ytre, men han viser en mer sårbar side ved seg selv underveis, spesielt når han møter en ung gutt. Dette er en film som er så menneskelig og lavmælt, alt føles helt naturlig ut med vanlige mennesker som respekterer hverandre selv om det er uenigheter.
Riding Alone for Thousands of Miles er ikke en film for de fleste. Det er en film for oss som er ute etter jordnær hjertevarme uten for mye klisjer og annet tull. Noen vakre bilder får man selvsagt se i filmen, men det er ikke der fokuset til Yimou Zhang ligger. Det er på det menneskelige plan der to verdener møtes, og kjærlighet har ingen nasjonalitet og unger setter seg ned for å drite mens Yimou Zhang filmer en lang kabel. Nydelig, bare nydelig.
