Livet er et smil!
Soup Opera er en type film jeg ikke takler. Den er så jævla hyggelig og falsk, alle smiler og ler, livet er en lek for disse smilende suppehodene. Humoren er billig, filmen forsøker med sjarmerende og hyggelig humor, jeg ble bare uvel av det hele.
Det eneste jeg lo av var den feminine fransklæreren, men han fikk så klart veldig lite skjermtid. Kosuke, den unge mannen som smiler hele tiden, er en jævla dame! Stemmen og smilet sier at hun er fanget i en mannskropp.
Rui er en kvinne som er rundt 30 år gammel, men hun oppfører seg som en drittunge som ikke liker og heller ikke takler forandringer i livet. Noe av det første hun sier at livet er så herlig denne dagen, kyss meg i ræva kvinne, se å ta deg en pille!
Det hele topper seg med en elendig og flau dansescene med bedriten musikk. Filmmusikken er kvalmende søt, hele filmen er kvalmende søt. Jeg liker søte filmer, men Soup Opera har så lite å tilby som film. Rollefigurene skulle vært innelåst, de har alvorlige problemer. Dette er virkelig ikke en sjarmerende film om livet, det er en film om ingenting. Det er håpløst å forstå disse idiotene som kun smiler og sutrer over små bagateller i hverdagen.
Det finnes mye verre filmer enn Soup Opera, men du skal være ganske blåst i hodet hvis du blir sjarmert av dette og kjøper det tomme budskapet filmen har.
