En liten sint mammagutt.
Ikke les anmeldelsen hvis du ikke har sett filmen, avsløringer følger. The Lincoln Lawyer er best den første timen, etter den første timen blir The Lincoln Lawyer en konvensjonell film som ikke lurer mange. En vending for mye mot slutten ødelegger det meste av den lille troverdigheten filmen hadde, men kom den vendingen som en overraskelse? Ikke pokker, her har vi med en liten mammagutt å gjøre, og bak en hver mammagutt finnes en? Du gjettet riktig!
En ting jeg ikke kjøpte var at Frances Fisher ble voldtatt på en husvisning. For det første bør hun være glad for at hun fikk litt pikk med tanke på hvor lite pen hun er i The Lincoln Lawyer, og for det andre er det nok hun som voldtok en stakkars mann for å få litt pikk. Det ser ut som om hun har bomull i sitt ene nesebor og vært død i noen uker.
Av alle scener og folk du møter i The Lincoln Lawyer, vet du godt at alle vil ha en ganske betydelig rolle med tanke på hva som vil skje mot slutten. Jeg følte vel at filmen undervurderte sitt publikum for lenge, jeg klarte fint å lese hvert slag som ventet mange minutter før det kom. Det blir det ikke mye spenning av, men filmen blir reddet av den alltid sleske surpompen Matthew McConaughey. Han er ikke en dårlig skuespiller, det er bare at han medvirker i så mange dårlige og middelmådige komedier. Han kler mer alvorlige roller, virker nesten som om han ikke har selvtillit nok til å satse på mer tyngre roller som krever noe av ham, for talentet er der. Ryan Phillippe derimot har ikke følelser, han er nok en Keanu Reeves-kloning som kun fungerer som usympatisk og sint person. Han har et ansikt jeg vil slå, hater sånne furtetryner fra jeg var liten av. Du vet godt at når Ryan Phillippe dukker opp på skjermen med sitt furtetryne at han ikke har rent mel i posen.
The Lincoln Lawyer blir reddet av Matthew McConaughey, for filmen har svært lite å tilby som sjangerfilm.
