The Road (2009)

I will kill anyone who touches you. Because that’s my job.

The Road er først og fremst en visuelt vakker film med feiende flott og rørende filmmusikk laget av mesteren Nick Cave. Viggo Mortensen storspiller som den beskyttende faren som lærer sønnen å overleve. Verden har nesten gått under, noen er villige til å ta sitt eget liv, andre tar utfordringen, men sult og sykdom setter stopper for de fleste.

Jeg har ikke lest romanen skrevet av Cormac McCarthy (No Country for Old Men), men jeg har fått med meg at romanen skal være meget god. Som film er nok The Road i tregeste laget for de fleste, selv undertegnede slet med tempoet.

Det er noen spennende scener her med kannibaler, tre scener som jeg kan huske, utover det er The Road en film som først og fremst fokuserer på forholdet mellom far og sønn. Akkurat her ønsket jeg mer informasjon, jeg synes ikke vi fikk komme dypt nok inn i sinnet til far og sønn. Vil faren etterlate sønnen sin, eller vil han ta ham med seg når tiden er inne? Er det egoistisk å la sønnen oppleve det han gjør, for far er en mann som ikke sier stopp? Det er mange spørsmål jeg hadde som aldri ble besvart, romanen gjør kanskje det?

Ikke la deg lure av traileren som fremstiller The Road som en grøsser og actionfilm. The Road havner i kategorien thrillerdrama. Å få fullt utbytte av filmen krever etter min mening livserfaring, spesielt hvis man er far selv. Jeg likte filmen, men som nevnt ble den i enkelte scener for treg.