Pikken min!
Bilde: Widescreen 16X9
Lyd: Dolby Digital Stereo 2.0
Undertekst: Norsk, Engelsk.
Ekstramateriell: Deleted Scenes, Behind the Scenes, Intervjuer.
Ute i skogen befinner det seg en ensom mann som kidnapper kvinner. Han voldtar og spiser dem, og nå ligger Kimsy tynt an der hun er ute en tur i skogen etter en krangel med sin mor.
Jeg kan forstå at det er morsomt å lage en film, men det er ikke morsomt å være den som ser dette mølet! Hva for noe galt har jeg gjort her i livet? Dette er en amatørproduksjon, og det merker en godt. Jeg kan ikke forstå hvorfor noen ville lage en film som dette med et nesten ikke eksisterende budsjett. Greit at man hyller sjangeren, men jeg vil heller si at man pisser på sjangeren man er så glad i, med filmer som dette.
The Thrill of a Kill var så dårlig at jeg følte mitt blodtrykk stige til et farlig nivå. Jeg ble faktisk kvalm av hvor dårlig filmen var. Dialogen er dårlig, og de såkalte amatørskuespillerne burde skamme seg! Jeg vet dette er litt hard kritikk, men noen må fortelle sannheten. Se for deg døde lik som forsøker å vise følelser. Fryktelig, bare fryktelig.
Filmen har ikke snev av atmosfære. Scenene er lange og kjedelige, og redigeringen er bare rotete. Filmen har ikke en rytme, det flyter ikke, alt er bare oppstykket. Filmmusikken er også dårlig, det er kun en melodi på piano som var akseptabel, resten hørtes ut som heismusikk.
Jeg har alltid noen kriterier jeg følger når jeg ser sjangerfilmer. Jeg vil bry meg om rollefigurene, atmosfæren må være der og jeg vil ha noen kreative scener der man forsøker å tenke nytt. The Thrill of a Kill er kun en såkalt hyllest til slasherfilmer, og den har ikke en eneste original ide. Den sorte humoren er fæl, og jeg visste ikke helt om dette var forsøk på en parodi eller hyllest. Det er ikke noe form for atmosfære her, The Thrill of A Kill er en film uten atmosfære, det var rett og slett en merkelig opplevelse. Humoren er mislykket, det samme er de såkalte ubehagelige scenene som ikke sjokkerer eller får en til å le. Jeg ristet bare på hodet over hvor dårlig dette var.
Filmen har heller ikke noen drap som er gode. Det er svært lite blod og gørr her, da kunne man i det minste hatt litt klasse når noen blir drept med en god atmosfære som bygger opp scenen. Du finner ikke noe av dette her, dette er en film som er best som hjemmevideo for menneskene som laget filmen, den skulle aldri vært lagt ut til salg.
The Thrill of a Kill er en drittfilm uten like. Som om ikke slasher-sjangeren har et dårlig rykte fra før, så hjelper ikke dette makkverket noe.
Bilde 4/10: Mykt bilde med blasse farger. Du vet hva du får, hvis ikke har du ikke fulgt med i timen.
Lyd 2/10: Skarp og sprakende dialog. Høres ikke bra ut i det hele tatt.
Ekstramateriell 6/10: Greit nok, mer interessant enn selve filmen. Intervjuet med regissøren er det beste.
Du er i alle fall den første hittil som har slaktet denne filmen, da flere medier har gjort det motsatte. Vet ikke helt hvem det sier mest om. Man kan ikke anmelde en amatørfilm som en ikke amatørfilm, det ser nesten ut som om det er det du har forsøkt å gjort.
Som en amatørfilm så er dette en langt bedre film enn veldig mye annet av den sjangeren jeg har sett, amatørfilmsjangeren ja. Men vi har hver vår smak, alle her på jorda. Personlig likte jeg denne filmen opp til en firer ^^
Film er film, om den koster 1 krone eller 1 milliard er det samme, det er filmopplevelsen som teller. Finnes mange gode filmer med minimalt budsjett der ute. Se bare på Paranormal Activity, så enkelt og godt gjennomført.
Og jeg vet selvsagt godt hvem det sier mest om.
Hehe! Artig og se Captain Charisma slakter filmen min. 🙂 Det er jo tydelig at han nok har misforstått hele opplegget, og “glemt” at dette er en amatørfilm, skutt på DV, for knappe 30 000,- kroner. Man kan ikke bedømme en slik film på samme grunnlag som en Hollywood-produksjon til 200 millioner dollars. Det blir litt som å si at en gammel herresykkel fra 1923 er “dårlig”, bare fordi den ikke kan kjøres i 200 km/t, som en Lamborghini. Begge går jo fremover, men der stopper også likheten. Slik er det med amatørfilm, kontra “proff-film” også.
MEN, når det er sagt så setter jeg jo pris på ærlige tilbakemeldinger, og ja – jeg VET at lyden tidvis er dårlig (blir slik når man ikke har en egen lydmann som kan holde orden på sakene..), og ja – jeg VET at bildet ikke er HD-kvalitet (hadde ikke råd til HD-kamera), så DET sier seg selv. Disse tingene er jo OPPLAGT er “så som så”, men konstruktiv kritikk angående regi., klipp, story osv. er mer interessant.
Nå slakter jo Captain Charisma HELE FILMEN da, inkludert musikkspor, skuespillere og alt, så da er det kanskje ikke så mye håp for oss, hehe! Men jeg tror nok han er i utakt med det resten av “slasherfolket” sier, da nettsider som Rare Cult Cinema, Skrekkmania.com, Nordic Fantasy, Fanatisk Film, Independent Flicks osv. – faktisk hyller filmen som noe av det beste de har sett innen “independent” produksjoner den siste tiden.
Filmen er laget av entusiaster og FOR entusiaster. Det er en genrefilm FOR slasher- og exploitationfansen, og så lenge DE setter pris på den, så er det DET som er det viktigste.
Håper Captain Charisma ikke fikk varige skader av å ta seg gjennom THE THRILL OF A KILL, hehe! 🙂 Lykke til videre med kommende anmeldelser.
Alle dere andre kan jo kikke innom http://www.thrillofakill.com for mer info. om filmen. 🙂
Mvh
Regissør
Lars-Erik Lie
Har ikke misforstått noe som helst. Her er det en ting som gjelder, filmopplevelsen. Man kan bare Google litt, så finner man fine og billige filmer.
Jeg hadde ikke laget en kampsportfilm for 30000 kroner, da hadde jeg droppet det eller gått i banken og lånt penger til å lage en film jeg visste inneholdt visse kvaliteter. Det er sikkert lett å tjene noen kroner i Norge og andre land hvis det ikke er laget så mange filmer i en viss sjanger. Dermed blir kvaliteten også svært dårlig, man bruker ikke hodet, låner fra andre filmer og setter ikke høye nok krav til seg selv. Alt jeg ber om er å sette krav og ha en viss kvalitet over arbeidet man gjør, gjør man ikke det, kan man la vær å lage filmen. Og kanskje noen såkalte skuespillere som ikke er klinisk døde.
Jeg elsker filmer, og ser alt i alle sjangre. Jeg vokste opp med exploitationfilmer, jeg elsket The Raiders of Atlantis og en hel haug andre sære filmer jeg vokste opp med siden jeg var 9 år gammel, så jeg har litt fartstid når det gjelder filmer. Jeg setter krav til det jeg ser siden jeg ser så mye film, og filmen din fikk det nesten til å klikke for meg etter 10 minutter. Jeg følte ikke noe form for hyllest her, jeg følte meg bare forbannet og trist at jeg kastet bort 80 minutter av livet mitt på dette her. Dette var en ondskapsfull film som vil drepe litt av sjelen til ekte filmelskere! Du er en slem, slem mann!
Hadde du vært på rommet mitt etter jeg hadde sett filmen, så kan du se for deg denne scenen i Fargo der jeg er Peter Stormare:
http://www.youtube.com/watch?v=8qWFhDvURLg
Mvh
Filmelsker
Tom Kleppe
Hei Tom!
Nei, DU hadde kanskje ikke laget film for så lite penger som det vi brukte, men vi BRENNER for å lage film, og da bruker man de få midlene man har tilgang til. I dette tilfellet klarte vi å skrape sammen 30 000,- kroner, og det holdt såvidt. Å være amatørfilmregissør er et et sant helvete, men når man brenner så jævlig for noe som vi amatørfilmere gjør, så bare MÅ man lage film, enten man har penger eller ikke.
Ellers så kan det høres ut som om du tror at vi lagde filmen for å “tjene noen kroner”. Det er helt feil. Faktisk var dette tenkt å være en kortfilm på 15-20 minutter i utgangspunktet, og det var ingen som hadde noen som helst tro på at et distribusjonsselskap ville plukke opp det her. Storyen “ballet” på seg etterhvert som tida gikk, og når jeg etterhvert fikk satt sammen en trailer, så sendte jeg den for morro skyld til Another World Entertainment. De likte den og ville gjerne se en screener av filmen når den var klar. Det fikk de, og de likte den så godt at de gjerne ville gi den ut, til min store overraskelse. Jeg hadde regnet med at dette måtte jeg trykke opp selv, og evt. selge til slekt, venner og jobbkolleger, hehe! Men så gikk det jo ikke… 🙂
Filmen skriver også historie i Norge, da – såvidt jeg vet, ingen norske langfilmer laget for så lite penger, har fått noen distribusjonsavtale her i Norge før (correct me if I´m wrong…). THE THRILL OF A KILL er den første i sitt slag. Selv om andre lowbudgetfilmer som KILL BULJO, HORA osv. er gitt ut tidligere, så hadde alle disse budsjetter som var minst 10 ganger større enn vårt.
Du sier at du har fartstid innen exploitationfilm, og da spør jeg deg, NÅR så du sist en exploitationfilm som OSER av kvalitet? Det finnes vel knapt… alle disse gamle, “råtne” filmene ble jo laget for bare småpenger. Storyene er enkle og latterlige, skuespillet dårlig, men det de “lever” på, er at de er sleazy, utfordrende, pusher grenser osv. THE THRILL OF A KILL er ikke laget for å være en “kvalitetsfilm”. DET burde være opplagt. Det SKAL være en “råtten”, liten sak, med “søppelaktig” kvalitet, men med sære, rare karakterer (som f.eks. seriemorderen i filmen, mopedføreren osv.). Dog har vi forsøkt å legge inn noen stilfulle sekvenser (drømmesekvensen, naturscener osv.), for å bryte opp det hele litt. Det hele er videre krydret med passende doser svart humor, ironi, og generell galskap, med klassisk “Violence Productions” stil. 🙂
Dette har da slått veldig bra an hos skrekkfansen, og blogger og nettsider som spesialiserer seg på undergrunnsfilmer, lavbudsjettsfilmer, skrekk/exploitation osv., har i all hovedsak vært veldig positive til filmen. Litt rart om ALLE DISSE slasher/exploitationekspertene er på vidvanke da? Skulle jo tro de visste litt om genren og hva som er bra eller ikke?
Selvfølgelig er jeg 100% klar over at nok en del folk helt sikkert vil hate THE THRILL, fordi de enten ikke skjønner humoren i den, eller ikke ser sjarmen med amatørfilmer, eller fordi de hater genren den er i. Slik ER det bare å være filmskaper. Man kan ikke bli likt av alt og alle. Det er heller ikke målet.
Mitt mål når jeg gjorde det her, var å lage en artig, liten film som JEG SELV synes var underholdende. DET var det viktigste. Og hvis en del andre genrefans også likte den, så ville jeg bli happy. 🙂 Du er jo selvfølgelig i din fulle rett til å karakterisere filmen som et “makkverk”, men jeg undres jo litt på ditt “klare syn” innen exploitation- og slasherfilm, når du gir filmer som THE NEW YORK RIPER og CANNIBAL FEROX, karakter 1, samme som du ga THE THRILL OF A KILL? Og Fulci´s andre filmer, som THE BEYOND, THE HOUSE BY THE CEMETERY osv., får jo gjennomgå stenhardt i anmeldelsene dine. Det inntrykket jeg sitter igjen med, er vel egentlig at du ikke har særlig sansen for den type film i det hele tatt?
Hva synes du f.eks. om filmene til Olaf Ittenbach? 🙂 Hehe! Regner med det er “max hat” ute å går der også… 🙂 Eller hva med f.eks .Andrea Bianchi´s BURIAL GROUND? Eller Ruggero Deodato´s BODYCOUNT? Eller ILSA – SHE WOLF OF THE SS? For folk flest er dette “søppelfilmer”, men for oss slasher/exploitationfans, så er dette knalle saker og slik exploitation SKAL være. 🙂
Med ønske om god bedring til Kapteinen. 🙂
Skal gi deg svar i morgen, må sove nå. Men filmen din bommet på en vesentlig ting, det var ikke noe humor her i det hele tatt. Jeg fanget ikke opp noe form for humor her, jeg fanget ikke opp noe som helst av atmosfære. For meg så fremstod Thrill som en lettere forvirret film som ikke visste helt hva den skulle satse på. Jeg følte den forsøkte å satse mer på alvor etterhvert, for jeg fant ikke noe humor her i det hele tatt. Nå repeterte jeg meg selv noen ganger, tror jeg. Det her skulle jeg ha tatt med i anmeldelsen.
Hvis det var forsøk på sjangerblanding, var det mislykket, og sjangerblanding er en kunst. Og tro meg, jeg ler av det de fleste ikke ler av, mener da upassende og sort humor som kan virke fornærmende på andre. Men det driter jeg selvsagt i. Søppelfilmer kan også ha stil, skal gi deg eksempler i morgen.
God natt! 🙂
Jeg har tre faser når det gjelder exploitationfilmer. 9-13 år, jeg visste ikke hva jeg så, men jeg likte volden og atmosfæren. Det skal sies at på den tiden elsket jeg også ninjafilmene til Godfrey Ho, så det burde si sitt.
23-26 år. Fikk min første DVD-spiller som var sonefri. Kjøpte da alle de største exploitationfilmene jeg kom over som selvsagt skulle være uklipte. Likte da spesielt Fulci.
Nåværende tidspunkt har jeg blitt mye mer kritisk til det jeg ser, og det er jeg glad for! Liker ikke Fulci lenger, Fulci har ikke klasse, han bare tar etter de beste. Ferox som du også nevnte er bare søppel etter Cannibal Holocaust. Ripper og Ferox er to dårlige filmer, og jeg finner ikke noe grunn til å unnskylde filmene for at de er exploitationfilmer.
Det jeg ser mest av er japanske exploitationfilmer. Regner med at du har hørt om Takashi Miike? Se på mine favorittfilmer og den fine andreplassen, Ichi the Killer. Dette er faktisk min favorittkomedie. Den har alt det jeg ønsker av humor, sort humor og vold, det er også noen fine og kule scener her det oser Miike av. Og ikke nok med det finner du en av mine favorittskuespillere, Tadanobu Asano, i en av rollene. Han spiller Kakihara, fantastisk, fantastisk rolletolkning. Han er kjent for å ikke gå etter pengene, men roller som er mer sære. Se også Visitor Q, en vill film jeg elsker og som jeg finner utrolig morsom og ekkel. Japan har så mange sprø filmer med humor, dette liker jeg, spesielt når de er så godt gjennomførte som Ichi the Killer, Dead or Alive etc. Miike lager mye søppel, det er fremdeles mye jeg ikke har orket å se, men skal forsøke å se alle filmene han har laget. Sion Sono er for meg den tilbakestående broren til Miike. Jeg elsker Suicide Club (Circle), men resten av hans filmer er jeg ikke så begeistret over. Exte: Hair Extensions har en merkelig skurk som er så dårlig at det blir bra.
Jeg har hørt om de fleste filmene du ramser opp, jeg kommer ikke til å se så mange av dem. Burial Ground har jeg litt lyst til å se, kanskje Bodycount også. Men jeg liker best japanske exploitationfilmer, da spesielt i moderne tid da jeg ikke har funnet tid til å dykke ned i arkivet.
Jeg finner ikke mange av dagens større japanske exploitationfilmer råtne. Jeg skjønner hva du mener med mange av de eldre filmene, men japanerne får det til på en helt annen måte. Alt er mer gjennomført, men de har selvsagt mange av de samme problemene med spilletid, råtten dialog. Men kvaliteten er ganske høy sett opp mot eldre filmer. Alt jeg forbinder med denne type filmer, føler jeg ikke Thrill får til. Budsjettet gjør selvsagt dette til en meget vanskelig oppgave, derfor hadde det beste vært en kortfilm. Humoren var fæl, som jeg nevnte i svaret over, og jeg satt igjen med følelsen at Thrill var mer en mørk slasher, bare uten effekter og blodsøl. Fortidshistorien burde aldri vært med, det var totalt uinteressant med repetering av horemammaen og guttungen. Filmmusikken var overalt, det hadde holdt med tre melodier som hjelper til å bygge opp atmosfæren, det var en melodi som var ok, den dystre. Selve manuset har ikke mye å by på, scenen i skogen der kvinnen blir avkledd flere ganger var drepende kjedelig og repeterende. Mulig du også skulle ha lagd filmen uten skuespillere, så ille er det. Du skulle ha hyret inn Tommy Wiseau. Jeg kan fortsette, meg jeg velger å stoppe her. Fasiten er at dette skulle vært en kortfilm, som du sa selv. Det er ikke nok innhold her til en langfilm.
Det var det.
Jeg så på lista over dine favorittfilmer og skjønte du har en svakhet for japansk horror. ICHI THE KILLER er jo ganske kul, så den er jeg enig i, men ellers så synes jeg japanerne har lett for å bli FOR sære i sine filmer, noe av det kan være stilfullt, andre ting blir bare “rart”, eller dørgende kjedelig. Når det er sagt, så tror jeg faktisk japanerne vil ha sansen for THE THRILL…, da den nok vil være et artig, eksotisk innslag der borte. 🙂
Forøvrig kan jeg ikke gjøre annet enn å si at du nok er i utakt med store deler av slashermiljøet, i din slakting av THE THRILL…, og alle andre som har anmeldt den hittil har gitt den veldig gode karakterer (på en skal fra 1-6, så har den som oftest ligget på ca. 4 i karakter). Du er jo selvfølgelig i full rett til å mislike filmen så sterkt som du gjør, og jeg kan jo forsåvidt skjønne det også, når japanske horrorfilmer er det du prissetter høyest. Vi har aldri forsøkt å lage noe som ligner på japanske slashere en gang, men ville kjøre noe helt eget, der det “Trysilske” skulle dominere.
Slasherfansen og exploitationfansen ser ut til å synes at THE THRILL… har lykkes bra, spesielt med tanke på det mikrobudsjettet den er laget på.
Har du forresten noen erfaring med å lage film selv?
Som du skrev tidligere så er det selvsagt det viktigste at du selv er fornøyd med det du har fått til. Det er selvsagt morsomt, selv om det kan virke som om jeg er en gretten sinnatagg når jeg skriver kommentarer som jeg har gjort under. Jeg skriver med mye glimt i øyet, det er kanskje litt vanskelig å se i teksten. 🙂 Jeg har alltid en kommentar på lager, og mye av det blir sagt med et smil. Svakhetene til filmen er ærlig ment, men jeg har alltid respekt for noen som realiserer drømmene sine, selv om jeg misslikte filmen. Så honnør til deg som skapte noe, og som fikk solgt filmen.
Du sier egentlig grunnen til at jeg elsker spesielt japanske filmer, særhet. Hvis jeg kun hadde holdt meg til de samme filmene som folk flest her i Vesten gjør, så hadde jeg garantert ikke hatt den samme interessen for film. Jeg elsker å se ting som ingen har forsøkt tidligere, nytenkning og risiko, men filmen må også ha en flyt der man ikke tenker på hvor lenge det er igjen. Det er sikkert derfor jeg også har blitt så kritisk til alt jeg ser, men selv denne karen digger Michael Bay. 🙂
Når det gjelder filmanmeldelser og de som kan sjangeren, så er det mye jeg er uenig i der også. Jeg har brukt mange av de beste sidene for å finne noen ukjente perler, noen filmer har fått gode kritikker, jeg sjekket ut filmen, og det viste seg å være en skikkelig skuffelse. Dette gjelder spesielt grøssere, asiatiske særheter og kampsportfilmer. Film er selvsagt en subjektiv opplevelse som annen kunst, og det er aldri noe fasitsvar. Men hvis en er enig med anmelderen om det meste, så vet man hvem man kan gå til for filmtips. Jeg er bare en filmglad mann som forsøker å tipse andre om gode filmer som kanskje mange aldri ville ha hørt om, og jeg elsker Michael Bay! 😉
Nei, jeg ingen erfaring med å lage film. Det hadde garantert endt med innleggelse på psykiatrisk avdeling sammen med George Lucas. Han skulle de ikke ha sluppet ut igjen! Jeg er så pirkete og kravstor når jeg gjør de minste småting, så jeg hadde ikke hatt noe igjen av crewet etter første dag kan jeg tenke meg. Jeg elsker film, kanskje det å lage en film skjer i neste liv? 🙂
Jeg får håpe det går bra med filmen din. Det virker som om du er en hyggelig kar, det la jeg merke til på ekstramaterialet på DVD’en. Rolig og behersket, det liker jeg. Ble kanskje litt for homoerotisk dette her? 😉 Uansett, lykke til nå og videre i karrieren!
Hei igjen Tom! 🙂
Hehe, ja – humor er ikke alltid lett å oppfatte i en skrevet tekst, den kan gå noen og enhver hus forbi. Og som du sier, opplevelsen av en film vil jo alltid være høyst subjektiv, og iblant kan man heller ikke forklare en gang hvorfor man liker/misliker en film, det bare “er sånn”.
Michael Bay ja… he he! 🙂 Joda, har da noe bra han og. Så er enig i den, he he!
Og japanerne ja, de ER sære, hehe! Jeg liker noe av det de gjør, andre ting er oppskrytt, f.eks. AUDITION synes jeg var tannløse greier. TOMIE var direkte kjedelig og jeg var på vei til å sovne flere ganger underveis, mens splatterfesten EVIL DEAD TRAP var meget underholdende. Forøvrig har jeg fått litt sansen for koreansk film de siste årene. De gjør mye høykvalitetsfilm innen mange sjangre, også horrorsjangeren.
Ja, det å lage film, og spesielt langfilm, på amatørnivå, knapt uten penger, DET er noe jeg egentlig ikke vil anbefale noen, hehe! Det er den sikreste metoden for å få nærkontakt med psykiatrien og tung medisinering, simpelthen fordi man HELE TIDEN må forholde seg til bortimot uoverkommelige problemer, skader, sjukdommer, frafall, folk som gir faen, pengemangel osv. At vi i det hele tatt fikk laget en spillefilm ut av THE THRILL.. er nærmest å betegne som et mirakel. Tror vi har hatt omtrent alle mulige tenkelige problemer under innspillingen..
En kar var slått ut av ryggprolaps i over 3 uker, en kar var nyoperert i magen når han kom på innspilling, en annen fikk ei bålglo rett inn på øyeeplet, det var influensa, forfrysninger og en kar utviklet til og med kreft underveis, huff….
Men det største problemet er nok de statistene som melder seg på filmen, bare for å trekke seg dagen før. Hadde en del av dem, og de skapte stor bekymring når man i all hui og hast måtte finne noen for å erstatte dem. Det var også flere som skulle skaffe oss rekvisitter av ymse slag, som aldri dukket opp, og/eller lot oss stå igjen på settet uten de tingene vi hadde bestilt. I tillegg var det et par karer som ramlet utpå fylla, og han ene møtte opp 4 timer for sent den dagen vi skulle filme hans rolle. Da hadde han i tillegg slått ned en av de kvinnelige skuespillerne på settet, så hun gikk rundt med et digert, blått øye, og var helt ute av seg. All filming den helga måtte avlyses, og alt ble utsatt i tre uker før vi fikk filmet det på nytt.
Ja, jeg kunne sikkert fortsatt i flere sider her med å fortelle om utfordringene med å lage film på amatørnivå. Man skal virkelig BRENNE for prosjektet om man i det hele tatt skal få fullført det, så sånn sett er jeg fornøyd med at vi til slutt kom i mål, og FAKTISK fikk til en film. Selvfølgelig kunne jeg ønsket at mange ting kunne vært enda bedre, men når mangel på tid og penger gjør at man ikke har mulighet til det, så må vi bare være fornøyd med det vi, tross alt, fikk til. Det ble en film ut av det til slutt, og når da AWE i tillegg sa de ville distribuere dette her, ja – DA var jeg fornøyd. Noe mer kan ikke en amatørfilmregissør forvente. 🙂
Jeg har dog et nytt prosjekt på gang nå, og håper å få inn mer penger til den filmen enn det vi hadde å rutte med på THE THRILL… Nytt utstyr har vi også, så nå blir ihvertfall alt skutt i full HD, og med fete linser, så det vil bli bra. 🙂 Om AWE vil distribuere den også, vites ikke enda – men time will show… 🙂
Audition er litt oppskrytt ja. Langtekkelig, men den har noen fine scener, men det tar for lang tid mellom hver godbit. Sjekk ut Visitor Q, hvis du ikke har sett den. Sørkoreanske Black House er også fin, så har vi en fra Thailand, 13: Beloved, den tror jeg vil falle i smak.
Hørtes ganske slitsomt ut å lage filmen, ja. Håper det blir lettere hvis du lager en ny en. 🙂
Du får ha lykke til!
Hvorfor anmelde en film når man ikke kan anmelde den på filmens egne premisser? Gjör man ikke det, viser man bare at man ikke har forstått hva man ser på.
Anmelderen avslörer forövrig seg selv grundig, når han kaller ulike filmer for exploitation når de egentlig hörer hjemme i skrekksjangeren. Ja, kunnskap kan väre en tung bör å bäre… Og all kredibilitet mister han selvsagt når han innrömmer att han digger Michael Bay. Der har vi en kar som lager elendige filmer til TROSS for masse penger……..
Da sier vi takk til deg, Michael Bay sprengte glasshuset ditt, og vi vil ikke savne deg.