To amerikanske soldater blir skutt og skadet av en irakisk snikskytter. De er helt alene, for de får ikke kontakt med basen siden radioen er ødelagt.
The Wall er regissert av Doug Liman (The Bourne Identity, Edge of Tomorrow), og i hovedrollene finner vi Aaron Taylor-Johnson og John Cena.
The Wall er en grei film hvis man liker en film der man for det meste kun følger en soldat som har radiokontakt med fienden. Det tar ikke lang tid før det skjer noe, de to amerikanske soldatene som er ute på et oppdrag blir utålmodige og denne tabben vil koste dem dyrt da de begge to blir skutt av en irakisk snikskytter. Den ene er hardt skadet, denne karakteren blir spilt av fribryteren John Cena. Så filmen fokuserer mest på den andre soldaten, spilt av Aaron Taylor-Johnson. Det er like greit, for ingen av oss ønsker å se eller høre på John Cena for lenge.
Det blir for det meste dialog og et psykologisk spill mellom de to fiendene. Man kan kalle The Wall for en krigsversjon av filmen Phone Booth. Hvis du har sett den filmen, så vet du hva som venter, bare at det ikke befinner seg andre karakterer rundt protagonisten enn den irakiske snikskytteren og hans medsoldat som er hardt skadet.
Protagonisten har ikke mye personlighet eller dybde. Hvem han er, får vi egentlig aldri svar på, filmen skal ha oss automatisk til å heie på de amerikanske soldatene, noe filmen kun delvis lykkes med. Litt mer tynge kunne man i det minste ha skapt når det gjelder protagonisten, for det holder ikke bare med at han er en amerikansk soldat.
Jeg vil ikke kalle The Wall for en kjempeunderholdende film hvis man blir fort utålmodig. Dette er en film som brenner ganske sakte. Karakterene beveger seg ikke mye, og det blir for det meste mye dialog og lite action. Filmen har sine få spenningstopper, og slutten er også fin.
