Look, darlin’, it’s Johnny Ringo. Deadliest pistoleer since Wild Bill, they say. What do you think, darlin’, should I hate him?
Med Tombstone forventet jeg en annen type film, en mer urealistisk film med høyt tempo og dueller jeg alltid ville huske. Jeg hadde lest litt om filmen, så jeg får skylde på diverse kommentarer på nettsider.
Tombstone har en herlig og imponerende rolleliste med gode skuespillere. Kurt Russell er mannen, Sam Elliot er alltid kul og Michael Biehn er alltid like undervurdert. Ta med Stephen Lang og Val Kilmer, og du har skuespillere som kan spille helter du elsker, og skurker du hater.
I den første timen etablerer Tombstone rollefigurene. Selv syntes jeg den første timen ble for kjedelig. Etter det blir det mer fart over sakene, og folk dør som fluer. Actionscenene er rett på, det er ikke noen minneverdige øyeblikk å snakke om. Det viktigste er å få fram hevnfølelsen, raseriet og hatet. Der lykkes Tombstone når Kurt Russell blir en vill mann med en bart ingen kødder med.
En ujevn film som først våkner til liv etter en time og vel så det.
