We are never going into the woods again.
Wrong Turn var en av de bedre grøsserfilmene som kom ut det forrige tiåret. Den finner ikke på noe nytt, men den har nerve og de innavla bondeknølene er ekle og ganske skremmende. Det filmen mangler er flere drap. Det er kun et vakkert grafisk drap som finner sted i tretoppene, ellers er det ikke mye å skryte av. De første drapsofrene dør en kjedelig død, hadde nå bare Wrong Turn vært like grafisk som oppfølgeren, Wrong Turn 2: Dead End.
Det er først og fremst spenningen som dominerer i Wrong Turn. Man bryr seg litt om rollefigurene, og det er viktig. Ikke ofte man kan bry seg litt om hva som skjer med rollefigurene i denne type filmer. De to første klysene er det ingen som bryr seg om, men den kommende legen er ikke kvalm eller irriterende. Eliza Dushku er det litt verre med. Jeg har aldri likt trynet hennes. Hun virker alltid så pottesur og furten. Minner meg om en tenåringen som ikke har fått viljen sin. Her lukter det hurpe lang vei!
Wrong Turn har snurret i DVD-spilleren en del ganger, og den holder seg godt.
