Buried (2010)

Fanget i en sandkasse.

Buried byr ikke på mye variasjon. En trekiste, en skuespiller og rundt 90 minutter der vi ser Ryan Reynolds kjempe for livet sitt. Han får sammenbrudd, han gir opp, han finner igjen håp. I starten lurer man på om filmen er av den enkle sort, at handlingen og motivet er enkelt å finne ut av. Selvsagt begynner man å komme opp med sine egne konspirasjonsteorier, det er jo det som er morsomt med denne type filmer. Hvem har begravd Paul Conroy i en trekiste under jorden?

Buried har flere problemer. Å se en mann ringe rundt for å få hjelp, blir kjedelig i lengden. Det samme kan sies om at vi kun følger og ser en eneste rollefigur. De andre han snakker med over telefonen ser vi aldri noe til, det er kun Ryan Reynolds i en trekiste.

Et annet problem er at jeg som seer ikke klarte å bry meg om Paul Conroy. Hvem er han? Jeg synes det er viktig å etablere en rollefigur slik at man som seer finner ut om dette er en person man hadde likt i virkeligheten. Hva er hans verdi som menneske? For alt jeg vet kan han være en pedofil jævel eller en konemisshandler. Hvem Paul Conroy er, får man aldri svar på.

Det Buried spiller på er å bli levende begravd, noe som garantert vil skremme de fleste. Men det er sikkert noen perverse mennesker som også drømmer om det. Jeg klarer å relatere til frykten Paul Conroy føler, det tror jeg de fleste gjør. Men utover det er det vanskelig å bry seg om den ukjente Paul Conroy.

Ryan Reynolds har jeg aldri hatt problemer med, men jeg kan ikke si at han imponerer i Buried. Han tyr til overspilling og for mye stønning. Jeg trodde han dradde seg i pikken noen ganger, tankene løp løpsk underveis når han stønnet og pustet tungt for harde livet. Kanskje ikke så rart at noen reagerte over telefonen, spesielt kvinnene, når han ringte for å få hjelp.

To ting skal Buried ha pluss for. Paul Conroy får besøk i kisten sin, en nervepirrende scene der jeg glemte å puste, og filmen har en fin slutt som jeg ønsket meg. Mulig jeg også er pervers.